Konsekvensene ved å ikke ha penger tilgjengelig når en bedrift skal betale en faktura eller lønn til sine ansatte kan være svært stor. Derfor oppretter de en kreditt i banken. Bankene tjener gode penger på dette, så det er åpenbart en tjeneste det verd å betale noen kroner for.
Men Norges gunstigste kassakreditt-ordning for arbeidsgivere finner du ikke prislistene til noen bank. Som Thomas Ledin synger: «Sommaren er kort, det mesta regnar bort», så la oss denne sommeren regne litt, da. På størrelsen av subsidien norske arbeidsgivere mottar fra sine egne ansatte:
Først noen tall vi fant hos SSB:
Gjennomsnittslønn i Norge i 2023 var 668400 kr. Det jobbet 2.8 millioner mennesker i Norge i 2023. Disse jobbet i gjennomsnitt 88 prosent stilling
2876000 arbeidstakere x 668400 kr x 88 prosent stilling = 1691640192000 kroner. Vi tar det med bokstaver for å være sikre på å nå helt inn på direktørkontorene: Ettusensekshundredeognittien milliarder pluss vekslepenger var samlet lønn for norske arbeidstakere i fjor.
Av dette beløpet skal de samme arbeidstakerne i år ha 12 prosent feriepenger. Det utgjør ikke mindre enn 202996823040 kroner. Siden en del arbeidstakere ikke har tariffavtale og dermed muligens kun har 10 prosent feriepenger, kan vi runde av nedover til 200 milliarder kroner som i all hovedsak ble utbetalt i juni 2024.
Hva har det med kassakreditt å gjøre? Det har seg sånn at dine feriepenger tjenes av deg samtidig med lønna di. Men der lønna kommer samme måned må du vente et helt år på feriepengene dine. Ferien din er faktisk ulønnet, istedenfor lønn får du de pengene du tjente i fjor. I mellomtiden har din arbeidsgiver mottatt din arbeidskraft og solgt verdien av den videre til sine kunder mot betaling. Pensjonen arbeidsgiver setter til side for deg får du avkastning på, men feriepengene får du ingen rente av. Arbeidsgiver beholder den. Hva er verdien av dette? La oss se:
Renta bedriftene betaler for kredittene sine varierer ganske mye. La oss være ekstremt beskjedne og si at de betaler tre prosent i tillegg til NIBOR, som er den renta bankene bruker seg imellom. I så fall betaler de noe over ni prosent i dag. Stat og kommune er trygge betalere og har derfor billigere finansiering, så la oss si at gjennomsnittet for norske arbeidsgivere er lave sju prosent rente, så overdriver vi i hvert fall ikke.
Da gjenstår bare å regne ut hvor mye arbeidsgiverne hadde måttet betale i rente dersom de ikke hadde fått ett års gratis tolv prosent av sine egne lønnskostnader, av sine egne ansatte.
200 milliarder kroner til sju prosent rente blir pene fjorten milliarder kroner. Det er altså verdien av det rentefrie lånet norske arbeidstakere gir sine egne arbeidsgivere bare i 2023. Arbeidsfolk er rause mennesker.
Det finnes faktisk alternativer. Danskene gikk for et par år siden over til en modell der arbeidstakerne tjener opp feriedager fortløpende. Dermed kan de ta ut ferie med lønn allerede det første året de jobber. De som allerede var i jobb og hadde tjent opp feriepenger fra året før fikk dem «innefryst». Disse pengene pluss avkastning kommer til utbetaling når de blir pensjonister. Et grei løsning som ikke bidrar til inflasjon i dag fordi det først kommer til utbetaling i framtida, og ikke minst en økning i vanlige folks pensjon som er helt på sin plass. Mange nordmenn har bare to prosent innskuddspensjon som blir utbetalt fra de er 67 til de er 77. Etter den tid blir de minstepensjonister. Et engangsinnskudd på tolv prosent tilsvarer seks års pensjonsoppsparing for denne gruppen.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
