Før 2016 var Gareth Southgate kjent som en god midtstopper som sendte England ut av EM på hjemmebane. Det er et stempel han må leve med resten av livet, men som engelsk landslagssjef har han gjort mer enn opp for seg ved å føre England tilbake i toppen av internasjonal fotball.
Jobben som engelsk landslagssjef er en uriaspost, som det nesten er umulig å lykkes med. Også dette mesterskapet kom Southgate til finale, som han gjorde i 2021. Den gangen røk han for Italia på straffer, mens det i år var Spania som ble for gode i finalen. Southgate kommer til å bli ansett som en av de beste landslagssjefene England har hatt, selv om han ikke klarte å gjøre som Sir Alf Ramsey, som vant VM.
På de 50 årene etter England vant VM til Gareth Southgate ble ansatt i 2016, nådde England kun to semifinaler og ingen finale. Fra 2016 har det nå blitt to finaler i EM, og semifinale både i VM og Nations League på mannen ingen ønsker som engelsk landslagssjef. Om vi skal tro engelsk presse og sosiale medier, som bare skriver om hvor kjedelig laget spiller og hvor lite karismatisk mannen er.
Les kommentar: Fotballen seiret selv om den ikke kom hjem denne gangen heller (+)
Tirsdag fikk de viljen sin, da Gareth Southgate annonserte at han trekker seg som landslagssjef. Forbundet ønsket å ha han med videre, og alle resultatene tilsier at han også burde få lov til å fortsette, men for Southgate selv var det nok nå. Åtte år med tabloide skriverier, personkarakteristikker, kallenavn og kritikk for absolutt alt han har gjort gjør at det ikke er verdt det å gå videre for to nye år og et nytt VM. Southgate var ærlig på at kritikken smertet under EM, og etter åtte år var han ferdig.
Det er fullt forståelig for en mann som egentlig ikke trives spesielt godt i rampelyset. Etter straffebommen i 1996 prøvde han å være med på en del reklamer og PR-stunt der han brukte seg selv og kom relativt godt ut av det. Men du så at verken Southgate ønsket å være der, og at fotballtalentet var langt bedre enn skuespillertalentet. Gareth Southgate er en midtstopper av natur. Hel ved, solid og kjedelig.
Men han er også mannen som fikk England tilbake til toppen, i en nasjon som har sunget om «Football’s coming home» siden 1996 og har ansett seg som en av verdens beste fotballnasjoner gjennom alle tider, til tross for at alle resultater har vist at det ikke stemmer. England har bygd opp hele sin identitet på å være laget som oppfant fotballen, men som aldri klarer å være best når det gjelder.
Les også: Southgate trekker seg som England-trener etter finaletapet i EM (+)
Det samme kan også sies om Southgate, som gikk tapende ut av begge EM-finalene. England har fortsatt bare slått én motstander topp 10 på FIFA-rankingen i mesterskap siden 2002, da de slo Argentina, før de slo Danmark i 2020. All ære til Danmark, som er klart best i Skandinavia, men i den aller ypperste verdenseliten hører de danske drenge ikke hjemme. Dermed er det 22 år siden England har vunnet en avgjørende utslagskamp mot en av fotballens stormakter.
Det er ikke bare tilfeldig, og Southgate selv har heller ikke klart å gjøre noe med den statistikken i mesterskap, selv om han har slått flere topp 10-lag både i treningskamper og kvalifiseringskamper. Derfor kan det også være bra, både for Southgate selv og for England, at noen andre tar over for å ta landslaget det siste steget de trenger til å faktisk vinne en turnering. Spania slet også med det samme i flere tiår, da de gikk fra EM-seieren i 1964 til EM-seieren i 2008 uten å vinne en turnering.
Da de endelig knakk den koden fulgte det VM-gull i 2010, EM-gull i 2012 og nå EM-gull igjen. Det samme kan skje med England også, da laget har drøssevis med talent og fortjener statusen som et av verdens beste landslag. Southgate har fått laget videre og til finaler, men uten at det har sprudlet. Kanskje noen med litt mer offensiv tankegang kan få laget til å sprudle litt mer offensivt, slik Spania gjorde i EM. De klarte å kombinere forsvarsspill med angrepsspill og forsvarte seg ikke videre, noe England også burde være gode nok til.
Les også: Englands EM-drøm ble knust igjen: – Kommer til å gjøre vondt i lang tid
Av de som blir nevnt hyppigst til å ta over England nå finner du tre sånne typer, i Eddie Howe, Graham Potter og Mauricio Pochettino. Howe og Potter er veldig godt likt av FA, det er engelske trenere og de står for en mer offensiv og spennende fotball, samtidig som de alle er flinke til å utvikle egne spillere. Potter er arbeidsledig, mens Howe er sjef for Newcastle, så det spørs om han er villig til å ofre den jobben nå.
Det kryr ikke av utenlandske trenere som har trent England. Sven-Göran Eriksson var den første i 2001, mens Fabio Capello ble den andre i 2008. Argentinske Mauricio Pochettino kan bli den tredje, da han er godt likt av FA, spillerne, media og egentlig alle, og samtidig både har fått resultater med flere engelske lag og er godt kjent både for sin offensive spillestil og måten han utvikler unge, engelske spillere på.
Barack Obama gikk inn i jobben som president i USA med noe som lignet på ungdommelig pågangsmot, ukuelig vilje og når han gikk ut av den så han 50 år eldre ut. Jens Stoltenberg kan sikkert skrive bøker han også om stresset det er å være NATO-sjef gjennom ti år, og selv om det å være engelsk landslagssjef i fotball ikke er noe i nærheten av like viktig, er den påkjenningen du pådrar deg selv også enorm som sjef for England.
Derfor er det bare å takke av mannen som har ført England tilbake dit hvor de selv mener de hører hjemme, og la Southgate nå få litt ro og fred med familien. Det har du fortjent, Sir Gareth of Southgate, som han i hvert fall hadde blitt om han hadde vunnet en av de to finalene han tok landet sitt til.
Les også: Ekstatisk De la Fuente etter historisk EM-triumf: – Jeg visste at spillerne trodde på meg
