Det er gode tider for sladderbladet Se og Hør. For det norske kongehuset er det verre. Nordmenns oppslutning til monarkiet var på 81 prosent i 2017. På en måling denne våren hadde støtten sunket til 73 prosent.
Størst er fallet blant unge voksne mellom 18 og 29 år: I den samme perioden sank støtten til monarkiet fra 82 til 62 prosent.
Den siste målingen ble gjort i februar 2024. Det ville overraske dersom kongefamiliens popularitet har økt det siste halvåret. Den mye omtalte gin-lanseringen har gått rett inn i sagaen om det norske kongehuset. Av-og-til-prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett har vist at de ikke lar seg målbinde. Hele synderegisteret kan du lese om her.
«Vi er enige om å være uenige» sier kongen forsonende, mens Durek står bak ham og pisser på kongehuset.
På bare to år har oppslutningen til kongehuset falt med fem prosentpoeng. Hvis støtten fortsetter å synke i samme takt, vil det ikke ta mer enn ti år før et mindretall av befolkningen støtter monarkiet. Regnestykket er kanskje søkt, men bør være et varsko.
Det norske kongehuset kan stå for fall hvis trenden fortsetter. Og akkurat nå fortsetter trenden som bare det.
Kongehuset har gått fra å ha ett problem, til to, etter at kronprinsessens sønn som kjent ble siktet for vold og skadeverk. Marius Høiby er ikke dømt – det skal sies. Det er selvsagt fullt mulig det finnes en god forklaring bak glattcelle-oppholdet hans. Og kniven som sto ut av veggen i Frogner-leiligheten. Og kvinnen som satt igjen med hjernerystelse.
Les også: Marius Borg Høiby siktet i voldssak
Slottet har så langt ikke kommentert siktelsen. Så spørs det hvor lenge det nytter å sitte stille i en båt som likevel synker.
For meg som republikaner er ikke monarkiet et spørsmål om person, men prinsipp. For kongehusets støttespillere handler det oftere om person. At «kongen er likandes» har for mange vært en god nok begrunnelse til å bevare ham som statsoverhode.
Kongehuset har lenge hvilt seg på folkets respekt for kong Harald V. Ikke er det rart heller. Til og med republikanere har kunnet skue mot Sverige og deres mange rojale skandaler, og prist seg lykkelige over det mer respektable kongehuset i Norge.
Det var den gang. Folkets mening om monarkiet farges selvsagt av personlige skandaler. I en undersøkelse utført av NRK i 2022, oppga 17 prosent at de hadde fått et mer negativt syn på monarkiet det siste året. Nesten alle oppga prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett som begrunnelse.
Uavhengig av hva som skjer videre i Høiby-saken, er det liten tvil om at også denne har stort skadepotensial på kongehusets omdømme.
Så kan man jo spørre om ikke kongefamilien burde få være en vanlig familie, med sine feil og mangler? Svaret på det er nei. Kongefamilien skal være bedre enn oss andre. Mer moralske. Majestetiske. Det er jobben deres å være gallionsfigurer. Og vi punger ut med cirka 300 millioner kroner i året for at de skal gjøre nettopp denne jobben.
Les også: Kongehusekspert kritisk til Høiby-håndteringen: – Virker ikke som de har noen strategi
Derfor nytter det ikke å si at medlemmer av kongefamilien burde få fred fra medienes søkelys. Det norske demokratiet hviler på et prinsipp om at posisjoner, plikter og privilegier skal gis gjennom tillit, ikke arv. Monarkiet er det store unntaket fra denne regelen. Forskjellsbehandlingen ligger i statsformens natur.
Dette kan ikke bare gjelde når forskjellsbehandlingen gagner kongefamilien. Det moderne kongehuset produserer kjendiser som kan profittere på sin status som medlemmer av kongefamilien. Da må de tåle at det stilles spørsmål ved deres handlinger.
Harald V fremstår som mildheten og snillheten selv. Kongen er hele Norges bestefar. Med et lurt smil, et lunt lynne. Derfor trenger han ikke å si noe mer radikalt enn at «nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter» for å høste nesegrus beundring fra folket.
Det sier kanskje aller mest noe om hvor lave forventninger vi har til kongehuset. Det skal ikke mer til enn å ta trikken under en oljekrise.
Les kommentaren: Frykt og fordommer i Oslos gater, skriver Jo Moen Bredeveien.
Kongens image fungerer godt i fredstid. Kan de samme gode egenskapene slå tilbake på ham når det stormer? Gang på gang tilgir han sin datters synder, og det virker uaktuelt å frata henne prinsessetittelen. I møte med sin kommende svigersønns galskap, er han unnvikende. «Vi er enige om å være uenige» sier han forsonende, mens Durek står bak ham og pisser på kongehuset.
Har Harald V autoriteten som et statsoverhode burde ha? Kongen kunne valgt å vise ryggrad og integritet i møte med skandalene. Han kunne satt ned foten for å verne om kongehusets – og Norges – omdømme. Han kunne vist at han evner å gi «kongens nei» hvis det er til folkets beste. At han ikke er en pushover.
31. august er det duket for prinsessebryllup. Kongen vil neppe nekte Märtha Louise å gi sitt ja til Durek – selv om han i teorien kan gjøre det. Ifølge Grunnloven kan ikke kongens barn gifte seg uten hans samtykke. Ville han satt ned foten, hvis hun var nummer én i arverekken?
Les kommentaren: Kongelig kaos før prinsessebryllupet, skriver Kathleen Buer
Det vites ikke. Märtha Louise er dessuten «bare» nummer fire i arverekken. Hvis kronprins Haakon og hans to barn skulle omkomme i en ulykke, ville Märtha Louise og sjaman Durek blitt hele Norges kongepar. Tenk det.
Monarkiet er som en blindtarm. Én gang hadde den sin funksjon. Med tidens tann har den forvitret. Nå er den bare der, blindtarmen, uten å bidra med stort. Som regel plager den oss ikke – og derfor tar vi oss heller ikke bryet med å fjerne den.
Før den blir betent.
Les kommentaren: Vår konge er dømt til å marsjere i utakt med tid og moral
Har du sett denne? Göran Persson til Dagsavisen: – Jeg hadde ikke forventet det av Russland (+)
