Kommentar

«Lille Marius» ble først dømt av offentligheten

Før han rakk å innrømme forholdene hadde offentligheten felt sin dom over kronprinsessens sønn.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Voldssiktede menn flest blir ikke identifisert i mediene. Nå vet hele kongeriket at kronprinsessens sønn er siktet for kroppskrenkelse og skadeverk. Snart har vi alle detaljer.

Onsdag innrømmet Marius Borg Høiby voldsbruk overfor NRK. I en uttalelse til rikskringkasteren skriver han blant annet: «For meg er det aller viktigste å si unnskyld til kjæresten min. Hun fortjente verken det som skjedde den kvelden, eller den ekstreme pågangen fra både norsk og utenlandsk presse i ettertid. (...) Jeg vil også beklage til familien min. Jeg vet at mine handlinger i stor grad har gått ut over dere». Hennes bistandsadvokat sier de ikke er kjærester. Høiby forklarte også at han har slitt med psykiske lidelser og rus.

Han hadde ikke noe annet valg. Marius Borg Høiby ble identifisert på et veldig tidlig stadium i saken. I straffesaker venter man ofte til det i hvert fall foreligger en tiltale – og da kun om det er et stort informasjonsbehov knyttet til saken. Kjente personer risikerer noen ganger å bli identifisert tidligere enn andre.

Det han er siktet for og nå har innrømmet er alvorlig. Det er også anklagene hans tidligere partnere nå fremmer mot ham. Det finnes ingen unnskyldning for vold i nære relasjoner, men vi må likevel diskutere det prinsipielle rundt medietrykket som den tidlige identifiseringen har ført til.

Flere redaktører har begrunnet den tidlige identifiseringen av Marius Borg Høiby med at han er medlem av kongefamilien, stesønn til vår framtidige konge og bror til vår framtidige dronning, og at han dermed har en maktposisjon i samfunnet. Derfor har siktelsen offentlig interesse. Politisk redaktør i Aftenposten Kjetil Alstadheim argumenterer også for at han har søkt offentligheten. Han viser til at Høiby har vært sammen med kjente damer, har en åpen Instagram-konto med over 50.000 følgere og fordi han tidlig i 20-åra var trendredaktør for bladet Tempus Magazine. Da ble han titulert som prins i bladet.

Se og Hør er i blodtåka, ser det ut til. De tapetserer forsiden med Marius Borg Høiby.

Selv om han er medlem av kongefamilien, har han ingen offisiell posisjon. Marius Borg Høiby er heller ikke medlem av kongehuset. Han valgte ikke selv å posere på slottsbalkongen sammen med moren sin da hun giftet seg med kronprinsen. Da var han et lite barn. Argumentet om at han har søkt offentligheten, om enn i begrenset omfang, kan diskuteres. Ja, han har kanskje søkt status som utelivskonge i Oslo. Han har dukket opp på premierer, og har kanskje levd et jetsettliv. Han har også vært sammen med kjente damer. Merk at de er mindre kjente enn ham. Men er det å søke offentlighet? Her er det ingen fasit.

Les også: Marius Borg Høiby skal i avhør hos politiet i neste uke

Høiby-saken er nå oppslag i landets største medier. «Akkurat nå! De var kjærester», «Politiet med nye detaljer». Saken dekkes nesten som en idrettsbegivenhet. «Lille Marius» og hans fall er i ferd med å bli kjernen i den offentlige historien.

Se og Hør er i blodtåka, ser det ut til. De tapetserer forsiden med Marius Borg Høiby. Bladet viste denne uken bilder fra åstedet hvor man kunne se omfattende skader på innbo og en kniv som sto i veggen. En annen sak illustreres med barnebilder fra da Høiby begynte i førsteklasse på Jansløkka skole. TV 2 lagde også saken «Fra slottsbalkongen til glattcella – her er «lille Marius» sitt liv i søkelyset. Saken ble illustrert med en lyslugget liten Marius som titter opp fra en balkong. Fokuset på en siktets ufrivillige offentlige barndom må være uten sidestykke.

Ukebladet Se og Hør argumenterer slik: «Vi dekker saken i omfattende grad fordi Marius Borg Høiby er en del av den norske kongefamilien, og derfor har stor offentlig interesse. Se og Hør presiserer samtidig at alle i henhold til Grunnloven har krav på å bli behandlet og omtalt som uskyldig inntil en eventuell domfellelse.»

Det samlede medietrykket er massivt. Fortsetter dette, er det naturlig å minne om «Tønne-saken» og mediedrevet den gang. Ringvirkningen av medietrykket i dag kan også ha negative konsekvenser for fornærmede i saken. Det kan bli en tilleggsbelastning for henne. Flere medier har tatt direkte kontakt med kvinnen for kommentar. De kappes nok om å få henne i tale. «Alle» lurer på hvem hun er. Det er umulig å forestille seg hvordan det oppleves for noen som er blitt utsatt for voldshandlinger fra en mann hun hadde et kjæresteforhold til.

Som følge av identifiseringen har også Høibys advokat har uttalt seg til pressen. Han har lagt seg på en litt annen linje enn kronprinsen som sa at dette var en «alvorlig sak».

– Han er siktet for kroppskrenkelse, som etter loven er den minst alvorlige formen for vold, sa Øyvind Bratlien til NRK.

Les kommentaren: Kongelig kaos før prinsessebryllupet, skriver Kathleen Buer

Er det en mild form for vold å slå, ta kvelertak på og påføre noen hjernerystelse? Uttalelsen er kanskje juridisk korrekt, men signaleffekten er oppsiktsvekkende. Kronprinsessen har tross alt vært en viktig støttespiller for krisesentre. Det er lett å forestille seg hva kvinner som har bodd på krisesentre tenker om formuleringen «den minst alvorlige form for vold». At det nå blir satt søkelys på kongehusets rolle i offentligheten, er helt naturlig.

Høiby har ikke kommentert anklagene fra de tidligere partnerne.

Les også: Synnøve Vereide Trampe: Det er svenske tilstander i det norske kongehuset. Skal Harald V tjene folket – eller familien? (+)

Les også: Det begynner å haste hvis det er økonomi som skal redde det rødgrønne showet (+)

Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen