Årets VIF-sesong viser hvilken ferskvare fotballen er. Lørdag er Intility Arena utsolgt til byderbyet mot Lyn, slik det også var på Ullevaal stadion i vår. Bare der har vi jo første gevinsten ved nedrykket. Uten degraderingene hadde ikke disse to kampene blitt noe av.
Nå har Vålerenga elleve kamper uten tap, ti av dem er seire og laget har ikke tapt siden 16. mai mot Kongsvinger. Da jeg så dem i en treningskamp på Raufoss i januar hadde de to spillere på benken og trenerduoen Geir Bakke og Petter Myhre var alvorlig bekymret for den tynne stallen. Siden den gang har veldig mye skjedd. Og for første gang på mange år synes man å ha lykkes med spillerlogistikken. Det må selvsagt sportssjef Joacim Jonsson ha sin del av æren for. Han har tross alt jobbet med et betydelig økonomisk kutt i rammebetingelsene.
Les også: Brajanac med hat trick mot Levanger (+)
For det bemerkelsesverdige ved årets sesong er hvordan laget steg for steg har fornyet seg samtidig som det har gitt bedre struktur i laget. Før mandagens kamper i OBOS-ligaen har laget ti poengs luke ned til tredjeplassen. De to beste rykker som kjent rett opp.
Da Vålerenga sjokkerende nok tapte på straffespark for Kristiansund i desember og rykket ned fra Eliteserien, var det helsvart på Intility. Hos mange var det ren sorg. De få som prøvde seg med noen trøstende ord om at en rekke andre lag, som Brann, Viking, Bodø/Glimt og Lillestrøm fikk nytt liv ved nedrykk og gikk rett opp igjen, hadde lite gehør. Men nå ser det altså ut til at samme effekt skjer med VIF. Akkurat nå framstår Vålerenga som det klart beste laget, nærmest uten konkurranse i OBOS-ligaen. De to andre lagene som rykket ned, Stabæk og Aalesund håpet selvsagt på samme effekten. Det har ikke skjedd. For suksess kommer ikke av seg sjøl.
Den vellykkede fornyelsen av laget kan vi se på ved å sammenligne startelleveren mot Lyn på Ullevaal stadion 20. april (1–1) mot den gjengen som vant 4–1 i Levanger søndag. Fra Lyn-kampen var halve laget borte. Martin Kreuzriegler, Simen Juklerød, Magnus Bech Riisnæs, Elias Hagen, Mees Rijks og Daniel Håkans startet alle på Ullevaal. To av dem er solgt, Hagen er langtidsskadd, de øvrige kjemper fortsatt om plass i laget. Men i angrep har Muamer Brajanac (hat trick mot Levanger) og Jones El-Abdellaoui overtatt. Sistnevnte har vært årets oppblomstring, han ble sittende på benken på Ullevaal. Carl Lange har erobret en indreløperplass og plutselig kom Sebastian Jarl inn som en ny, forfriskende midtstopper.
Les også: Her er spillerbørsen fra storseieren søndag (+)
Ja, det er riktig at OBOS-ligaen framstår svakere i år, men det var tross alt tre eliteserielag som rykket ned. Og VIF-supporterne har støttet helhjertet opp om fornyelsen av VIF. Oppmøtet både på Intility og på bortekampene har vært imponerende. Det er enkel logikk i at det er morsommere å vinne fotballkamper enn å tape dem. Fotball er presens og hver seier gir nye ringvirkninger. Nå snakkes det positivt om laget i alle miljøer, med unntak av noen supporter-overtramp. Men de tok klubben raskt tak i. Nå er det billetter på svartebørs foran VIF – Lyn. Og forventningene til neste sesong bygger seg opp allerede.
Det er verdt å nevne at Vålerenga fortsatt er med i cupen. Fredrikstad kommer til kvartfinale på Intility 6. oktober. Det er få grunner til at Vålerenga i dagens serieform ikke skal kunne kneble en rekke eliteserielag.
Den siste gevinsten ved nedrykket kom av seg sjøl: Fotball uten VAR!
Les også: Han tok på seg skylda for KFUMs hjemmetap
Les også: Endelig kom det en opptur for Kjelsås
