Så var dagen endelig her! Det store, kongelige bryllupet midt i den smellvakre norske naturen. Det forelskede paret som endelig skal få hverandre. En nasjonal fest for kjærligheten.
Nei. Det ble ikke sånn. Det skal bare bli godt å legge dette sirkuset bak oss. For det er ikke et bryllup vi får se i Geiranger i dag, men et kommersielt foretak. Med kjærlighet som salgspitch, og bryllup som kjerne i forretningsplanen. Gin, eksklusive bilder og TV-serie med litt kongelig englestøv drysset over og millionene skal rulle inn.
En ulykke kommer sjelden alene. Mens brudeparet Märtha og Durek har gjort sine forberedelser, gikk lille Marius bort og banka samboeren og satte kongefamilien i nasjonal forlegenhet. Vold i nære relasjoner har tross alt vært en sak kronprinsessen selv har brukt av sin dyrebare tid på å adressere. Avsløringene som har fulgt siden om livet til Marius Borg Høiby, har vist at han er en ung mann med utfordringer. Som vi sier i dag når noen er ute å kjøre.
En rockestjerne blant skamrike. Kjent for å være kjent.
Det er noen fellestrekk mellom tante Märtha og hennes nevø, Marius. Ingen av dem har åpenbart bedt om posisjonen de nå har. Begge er del av den norske kongefamilien, men samtidig ikke del av kongehuset. Inne, men likevel ute.
Begge har vokst opp som kongelige. Prinsesse Märtha var førstefødt, og har aldri kjent noe annet liv enn å være midtpunkt og objekt, i sentrum hvor enn hun har satt sine bein. Marius også førstefødt, ingen tittel, men omtalt av norsk og internasjonal presse som prins. Også han dyrket og degget for, en det er magisk for mange å stråle seg i glansen av. Begge er bedt om å dempe seg, finne sin plass. Inne, men ute. De har levd helt uvanlige liv, men er i voksen alder forsøkt klemt inn i A4. Med de begrensninger som følger av formatet. Med et konvensjonelt blikk, må man si at de ikke lykkes.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
Min sympati for disse to er stor. Og nei, jeg har ikke glemt voldsofrene. Men Marius var tre da han ble slept inn i det nasjonale flomlyset. Det er sikkert gjort en jobb for å beskytte han. Til de grader at mamma Mette Marit i 2017 skrev et åpent brev til norske medier om at gutten måtte få være i fred. Da hadde VGs wonderboy Morten Hegseth året før kalt 19-åringen «kongefamiliens nye rockestjerne»:
«Aris «wild life» er yesterdays news. Marius er dagens. Det er noe befriende «Gossip Girl»-aktig over ham. Om du ikke har sett serien, snakker jeg altså om de skamrike high school-studentene i New York med stramme sveiser, rike foreldre og et liv der alt handler om penger, party og posisjon. Norsk kjendisliv trenger deg, Marius. Velkommen skal du være!».
Han ble spådd «å bli en stor kjendis snart». Nei, hvordan kunne det gå så galt? En rockestjerne blant skamrike. Kjent for å være kjent.
Penger, party og posisjon er en potent cocktail. Ikke mange forblir uberørt. Det gjør liksom noe med selvbildet. Märtha og Marius er begge stjerner, men ingen av dem på grunn av evner eller talent. Ikke at de ikke har det, jeg aner ikke, men de er ikke kjent for det. De får oppmerksomhet fordi de var del av et hoff. Fordi de er født. To rebeller uten retning, to kongelige uten mål. Slik så mange andre i kongemaktas randsone har vært.
Dronning-søster Margareths liv i England var en privilegert tragedie. Prins Harrys opprør har rystet kongehuset. Og uten å spekulere for mye, er det grunn til å anta at Ari Behn heller ikke hadde det bra på kongehusets andre rad.
Da Mette Marit tok Marius med inn på scenen i 2000, var det i en annen verden. En verden der stilltiende avtaler med mediene skjermet kongehuset fra altfor brysomme innblikk. Det var plausibelt at Marius kunne beskyttes. Det skulle kunne gå bra? Det var en verden uten mobilkamera og sosiale medier.
Tiårene som fulgte ble derimot grenseløse, og kongefamiliens evne og mulighet til å beskytte seg ble svekket. Livet som høyborgerskapet alltid har levd bak tunge gardiner, på slott, gods og lystyachter, med alskens perversiteter og misbruk, er vanskelig å holde skjult i 2024.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Det avslørende dagslyset, sammen med blitslampene, har gjort at glansbildet er falmet. Kongehuset minner mer og mer om et realityshow, og når Märthas bryllup helt faktisk skal bli en episode på Netflix, må man undre hva slags framtid som venter for kongehuset. Sommeren 2024 er fasit at kong Haralds hus − etter 33 år som konge og 34 år som kronprins − knaker i sammenføyningene. Han og dronninga har stått på for sitt folk. Vært forbilledlige i sin tjeneste for landet, og vist moderasjon i hushold og livsstil. Men moderniteten tærer på fundamentet.
Dagsavisen har i 140 år vært en republikansk avis. Tronen, alteret og pengeveldet var motstykker til arbeiderbevegelsen, og da kronprins Olav giftet seg i Oslo i 1929, var avisas dekning en notis-kort tekst med den sarkastiske tittelen «Ekteskap er inngått». Andre verdenskrigen forandret alt. Kong Haakons tydelige valg og tapre flukt skapte ekstremt sterke bånd mellom monarkiet og folket. Snart 100 år etter Olavs bryllup, er man i dag igjen nærmere sarkasmen enn hyllesten. Og båndene mellom kongehus og folk er svekket.
Fire av ti nordmenn mener nå at kronprins Haakon bør bli vår siste monark. Vår ferske meningsmåling forteller oss at mange mener at han bør avvikle monarkiet på sin vakt. I en meningsmåling gjort for NRK, sier fire av ti at deres syn på kongehuset er blitt mer negativt det siste året. Fortsatt støtter 68 prosent monarkiet, men i 2017 var tallet 81.
Det er ikke en overraskende tendens. Marius’ livsførsel sjokkerer nok mange. Prinsessens utvalgte makker, en amerikanske sjaman og sjarlatan, går i mange spørsmål på tvers av den norske folkesjela. Nei, barn er ikke besatt av onde ånder, kreft skyldes ikke negative tanker, og plastamuletter gjør deg ikke frisk. Sjamanen har ikke sjarmert oss. Brudeparets forsøk på å berike seg på sitt eget bryllup imponerer heller ikke mange. Men det er ikke bare de to i randsonen som skaper problemer for institusjonen.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)
Samfunnskontrakten ble svakere i 2014 da Haakon og Mette Marit gjorde et aktivt valg og tok prinsesse Ingrid Alexandra ut av fellesskolen og plasserte henne på en kostbar, internasjonal privatskole i Oslo. Det var viktigere å lære henne «å tenke, snakke og skrive på engelsk» enn å være del av det norske fellesskapet.
Dette er ikke et unikt eksempel på svak dømmekraft fra vårt framtidige kongepar. De trekkes til stadighet mot lys som reflekterer svært dårlig på dem. Kronprinsessens omgang med den nå avdøde milliardæren Jeffrey Epstein mellom 2011 og 2013 hører til i de mørkeste kapitler. Epstein var da allerede dømt for flere forhold. For kjøp av seksuelle tjenester og for overgrep mot tenåringer. Mette-Marits intime vennskap med Hollywood-stjerner, hennes valg av kjoler og vesker − å bære en Hermes-veske til 64.000 kroner under besøk hos FN hører til i kategorien dårskap − har brakt henne og kongefamilien lenger unna det norske folket.
Når tilliten nå svikter, når følelsen av opphøyd symbolisme avtar og støyen virker å overgå nytten, avdekkes også de nakne prinsippene som institusjonen og monarkiet hviler på. En statsform der posisjoner går i arv, ikke valg. Bemannet av mennesker som tvinges inn i roller − inn i privilegerte bur − de aldri har ønsket seg. Det burde være politisk utenkelig i et moderne Norge. Ideen om republikk modnes for hver gindrink som svelges ned i Geiranger.
