Visst har det vært kontroverser i forbindelse med tidligere norske prinsessebryllup, men kongehuset kan neppe være bekjent av det som skjedde i Geiranger. Tildekking med hvite lakener for å hindre innsyn, kler ikke et kongelig arrangement.
Mange har omtalt feiringen i sunnmørsk fjordlandskap som et velregissert show der blant annet norsk presse ble satt på sidelinjen til fordel for utenlandske medier. Ekskluderingen har falt mange pressefolk tungt for brystet, men det er ikke bare av den grunn at kommentarene er beske, slik som politisk redaktør Lars West Johnsen beskrev det i Dagsavisen lørdag.
«For det er ikke et bryllup vi får se i Geiranger i dag, men et kommersielt foretak. Med kjærlighet som salgspitch, og bryllup som kjerne i forretningsplanen. Gin, eksklusive bilder og TV-serie med litt kongelig englestøv drysset over og millionene skal rulle inn»
Les kommentar: Det er noen fellestrekk mellom tante Märtha og nevø Marius (+)
Märtha Louise og Durek Verrett har gått sine egne veier også når det gjelder kirkens rolle under et kongelig bryllup. Privatiseringen slår ut også her. Presten i Ulstein og prinsessens nære venninne Margit Lovise Holte sto for vielsen utendørs på den 1200 år gamle gården Vinjevollen.
I moderne tid er vielsen den fjerde i rekken der en norsk prinsesse har stått brud. I motsetning til tidligere kongelige brylluper er det ikke bare presse og medier som er satt på sidelinjen. Det gjelder også biskopene i Den norske kirke.
Kontroversielle prinsessebryllup er ikke noe nytt. 92 år gamle prinsesse Astrid var blant de vel 350 gjestene ved bryllupet i Geiranger. Hva hun tenkte om regi og gjennomføring vet vi ingenting om, men erfaringen fra hennes eget bryllup sitter sikkert spikret i minnet. Da hun 22. juli 1961 ble gift med Johan Martin Ferner, var det en omdiskutert hendelse.
Hun hadde fra 1953 vært landets førstedame, og nå gikk hun til det skritt å inngå ekteskap med en brudgom som hadde en skilsmisse bak seg. Det kan høres rart ut i dag, men det var det mange som ikke tok lett på for 63 år siden. I Den norske kirke var gjengifte svært lite ønskelig også blant biskopene. Det endte med at den liberale tidligere biskop i Nidarosdomen, Arne Fjellbu, tok på seg oppgaven med å vie paret i Asker kirke.
Dagsavisen mener: Siktelsen mot Marius Høiby er en skandale for kongehuset (+)
Det første norske prinsessebryllupet i moderne tid skjedde da prinsesse Ragnhild og motstandsmannen Erling Lorentzen 15. november 1953 ble viet i Asker kirke av kirkens ledende biskop Eivind Berggrav. Det var en historisk hendelse. Man måtte grave dypt i norsk historie for å finne ut når det sist var et norsk prinsessebryllup.
Prinsessebryllupene på femti- og sekstitallet skjedde uten omfattende fjernsynsdekning. Heller ikke 29. august 1968, da kronprins Harald og Sonja ble viet av biskop Fridtjov Birkeli i Oslo domkirke, var fjernsynet blitt allemannseie i alle landets kriker og kroker. Det var først da kronprins Haakon og Mette-Marit ble viet i Oslo domkirke 25. august 2001 under ledelse av biskop Gunnar Stålsett at det norske folk kunne følge hver detalj i et kongelig bryllup.
TV-dekningen var omfattende også da Märtha Louise og Ari Behn ble viet i Nidarosdomen 24. mai 2002 av biskop Finn Wagle.
Les også: Synnøve Trampe: Det norske kongehuset kan stå for fall (+)
Den TV-overførte begravelsen til kong Olav 30. januar 1991 og den omfattende dekningen av de siste kongelige bryllupene har skapt en holdning i folket om at slik store begivenheter har de rett til å få del i. I en måned da kongehuset har opplevd en annen og uvanlig storm, blir privatiseringen av bryllupet i Geiranger ekstra belastende.
Kong Harald holder munn, men det må smerte at ett av hans to barn velger å utfordre kongehusets tradisjoner. Kongeparet håper nok at stormen vil løye, men det ble ekstra symboltungt da de om bord på kongeskipet passerte Stad på vei nordover til Geiranger. Dette er en av de mest værharde og stormfulle strekninger langs kysten. Rett nord for Stad endret kongeskipet kurs og la turen innom Kjødepollen, der arbeidet med den nye Stad-tunnelen snart skal starte. Tunnelen skal gi sjøfarende mulighet til å unngå høye bølger og brottsjøer.
En fredelig, mental tunnel kunne være det vårt kongehus nå kunne trenge.
Les også: «Lille Marius» ble først dømt av offentligheten (+)
Les også: – Folk begynner å spørre seg om hva kongefamilien egentlig gjør
