TV-dueller på amerikansk har en tendens til å bli stygge. Og uverdige. Nattens debatt mellom presidentkandidatene Kamala Harris og Donald Trump kan også bli helt avgjørende for hvem som skal styre USA de neste fire årene. 60–70 millioner amerikanere vil se på.
For president Joe Biden kostet en debatt jobben. Så avslørende og avgjørende kan en TV-sendt valgduell faktisk være.
Debatten 27. juni ble slutten på Bidens politiske karriere. Kameraene og studiolyset var nådeløse mot den raskt aldrende presidenten. Han stotret, famlet og tapte. «Det er nå en dyp, vid og voldsom panikk i Det demokratiske partiet», oppsummerte CNNs John King.
Ekspresidenten har et overtak på visepresidenten
Det gikk så dårlig som man kan kunne frykte for Demokratene. Men debatten var også forløsende, og banet vei for en ny og yngre kandidat. Partiets aller største kanoner, antatt å være ekspresident Barack Obama og superveteran Nancy Pelosi, overtalte etter TV-debatten Biden til å trekke sitt kandidatur. Før duellen mot Trump var det ingenting som tilsa at Biden ikke ville søke gjenvalg.
Det var også det beste som kunne skjedd, uten at noen forsto det den sjokkerende kvelden da Biden kom til veis ende. Det som fulgte var en sommer så mettet med verdenshistoriske begivenheter at det knapt var til å fatte. Debattsjokket, skuddene mot Trump i Pennsylvania, Biden som trakk seg, Demokratenes samling rundt Harris og det store skiftet på meningsmålingene.
Lettelsen som fulgte av å erstatte en 81-åring med en 59-åring, energien som ble forløst blant Demokratene, har vært fascinerende å observere. Sett i bakspeilet er det likevel skremmende hvordan Bidens rådgivere skjermet han fra offentligheten, unngikk å sette han i situasjoner der hans svekkelser ble åpenbare. Hvor langt apparatet rundt han gikk, og hvilke konsekvenser det kunne fått. Bidens folk nølte i våres når temaet TV-debatter kom opp. Det var Trump som var pådriver.
Les også: De rødgrønne har god sjanse til å vinne i 2025, skriver Trygve Svensson
Biden trakk seg fra to TV-debatter. Men to debatter ble også planlagt. Den historisk tidlige debatten på CNN i juni, og den som sendes på ABC i natt. Sist de to møttes i 2020 var duellene 29. september og 22. oktober. Da Hillary Clinton og Trump møttes i 2016, var det tre TV-debatter mellom 26. september og 19. oktober. Tenk om rytmen hadde vært den samme som den har vært siden den første TV-overførte presidentkandidatdebatten mellom John F. Kennedy og Richard Nixon i 1960?
Hva om Biden ikke hadde stilt til TV-debatt på CNN så tidlig som i juni? To debatter i oktober ville vært like avslørende for Biden, og ikke minst – det ville vært for seint å bytte kandidat til valget 5. november. USA og verden var halvannen time TV unna at Joe Biden hadde stilt som presidentkandidat. Utfallet ville mest sannsynlig blitt fire år med Donald Trump i Det hvite hus.
Ingen husker hva som ble sagt 27. juni, men debatten fikk enorme følger. Ingen husker heller hva som ble lovet politisk da Clinton og Trump barket sammen i 2016. Men vi husker Trumps truende skikkelse bak Clinton. Og kanskje hans trusler om at hun hørte hjemme i fengsel. Den svettende Nixon mot den yngre og flottere Kennedy er en klassiker. Skuespilleren Ronald Reagan mestret scenen og mediet suverent og vant mot Jimmy Carter i 1980 og Walter Mondale i 1984.
Viktigheten av disse debattene historisk er omstridt akademisk. Men vi husker fortellingene, kåringen av vinnere og tapere. Hvis de beste argumentene noen gang har vært avgjørende, er de det i enda mindre grad nå i en politisk virkelighet der splittelse har ført til at færre velgere sitter på det berømte gjerdet. Veldig mange har valgt side, som i en krig. Det handler nå bare om å engasjere, ikke overbevise.
Les også: Abid Raja ga venstresiden en gyllen mulighet. Den ble kastet bort på moralposering, skriver Jo Moen Bredeveien
I natt er det altså Kamala Harris som skal forsøke seg mot Donald Trump. Hun i sin første, han i sin sjette TV-duell for å bli amerikansk president. Rutine mot en debutant. Ekspresidenten har et overtak på visepresidenten.
Harris vil forsøke å vinne debatten på mer konvensjonelt, saklig vis. Bygge videre på håpet og smilet og stemningen hun har brakt til USA de siste ukene. Trump vil derimot bry seg lite om ballen. Han vil ta spilleren: «De kan ikke få folk til å like Trump. Derfor er målet deres å få dem til å hate Kamala Harris. Og hvis de ikke får til det, så innser de at hun vil vinne», var analysen til Joe Scarborough på MSNBC i forrige uke.
Begge sider i denne duellen har teppebombet nasjonen med negativ omtale av sin konkurrent. Milliarder er samlet inn for å spy dem ut som TV-reklame. Merkelapper og karakteristikker vil hagle mellom de to. Trump kan det spillet best, bare spør Hillary Clinton. Han har spilt det hele livet.
Kveldens TV-debatt er svimlende viktig. Historien har vist hvor avgjørende de fortettede møtene i nasjonens brennpunkt kan være. Selv om omtalen av amerikansk politikk siden den dramatiske sommeren har kunnet gi inntrykk av at vinden blåser Demokratenes vei, er dette kappløpet langt fra avgjort.
Harris ligger hårfint foran på snittet av nasjonale målinger. Men lørdag kom den anerkjente New York Times/Siena-meningsmålinga, den ga Trump overtaket nasjonalt. Desimaler skiller. Og selv om målingene er flere og bedre enn i 2016, da ingen trodde Trump kunne vinne, er alle differanser nå under feilmarginen. Sju stater avgjør.
Les også: Hva nå, Jens? Det venter en større oppgave, skriver Lars West Johnsen
Trump hadde seieren i lomma da han overlevde skuddene i Pennsylvania og kunne gjennomføre Republikanernes valgsamling som en bandasjert helt. Etter at Biden trakk seg har derimot Demokratene hatt momentet helt på sin side. Harris, den nye kjæledeggen visepresident Tim Walz, og et superpotent landsmøte har kommet som perler på ei snor.
Nå er nyhetens interesse over for Harris. Energien ebber ut. Målingene viser dødt løp. En TV-debatt kan skille seier fra nederlag.
Les flere kommentarer av Lars West Johnsen
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Les også: Donald Trumps strategi skaper uro: – Han er en sta mann (+)
Les også: Donald Trump eller Kamala Harris? Nå har USAs «spåmann» bestemt seg
