Mange følte seg tryggere da Stortinget samlet seg om et tverrpolitisk forsvarsforlik før sommeren i år. Alle partiene på Stortinget, fra Rødt til Frp, kommuniserte det samme: Nå er det alvor, nå står nasjonen samlet, nå bygger vi forsvarsevne.
Det var isolert sett et godt og viktig grep. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke forsvarsbudsjettet med over 19 milliarder kroner. Det skal investeres i utstyr, leire og personell. Trusselen fra Russland har gjort at Norge, som mange andre europeiske land, de neste årene vil bruke enorme summer på militære formål.
19 milliarder til tross – det er fortsatt grunn til uro. Militært forsvar utgjør bare en del av landets totalforsvarsevne. Sivil motstandsdyktighet utgjør den andre. Den sivile delen er vårt åpenbart svakeste ledd. Og det er nettopp denne svakheten Russland nå aktivt utnytter. Da den finske presidenten Alexander Stubb nylig var på Norgesbesøk, fremhevet han hybride trusler knyttet til desinformasjon, cyber og sabotasje som de viktigste truslene vi står overfor nå i Norden.
Hva er egentlig sivil motstandsdyktighet? Og hvorfor trenger vi det?
For en måned siden ble mer enn 30 internettadresser stengt av amerikanske myndigheter. De var en del av «en pågående, skjult innsats fra den russiske regjeringen for å påvirke det amerikanske valget i 2024 og den amerikanske opinionen», ifølge Politico. Det er lett å tro at russisk valgpåvirkning handler om programmerere som planter virus i maskinene som teller amerikanske stemmer. Det er ikke bare det. Det handler også om å påvirke amerikanske velgere. Hva de tenker, mener, hva de liker og hva de protesterer mot – og hva de stemmer på. Russland har som mål å skape usikkerhet, polarisere og destabilisere det amerikanske samfunnet.
Acer hadde langt mindre betydning enn den norske debatten hadde gitt inntrykk av
Regjeringsadvokaten Merrick Garland sier til Politico at nettsidene de stengte var «fylt med russisk regjeringspropaganda som hadde blitt opprettet av Kreml for å redusere internasjonal støtte til Ukraina, styrke pro-russisk politikk og interesser og påvirke velgere i USA og i andre land».
Slike politiske påvirkningsoperasjoner er en betydelig trussel mot demokratiet. Slike trusler fanges imidlertid ikke opp av radarer i Vardø, de er ikke innenfor radiusen av luftvernraketter, de skytes ikke i stykker med stridsvogner. Det nasjonale forsvaret mot slike påvirkningsoperasjoner sitter ikke hos NSM, E-tjenesten eller PST, det sitter i folks hoder.
Les også: Hvorfor er det så fordømt vanskelig for politikere å tenke langsiktig? spør Stian Bromark
Sivil motstandsdyktighet fungerer som en forsterker av det militære forsvaret, der samfunnets evne til å håndtere og tilpasse seg kriser kan være avgjørende for nasjonal sikkerhet. Russland har tydelig interesse av å påvirke den norske opinionen, for eksempel innen energifeltet og i konfliktaksen nord-sør. Europa er nå i en energipolitisk frigjøringsprosess fra Russland, en prosess hvor Norge spiller en viktig rolle som leverandør av både fossil og fornybar energi. Russland er en stor eksportør av gass og anriket uran. Det er derfor i russisk interesse at Norge ikke bygger ut mer fornybar energi eller gass.
Acer-saken er kanskje det beste eksempelet fra energisektoren hvor vi som nasjon ble satt på prøve. Saken handlet om Norges deltakelse i tredje energimarkedspakke innebar en grunnlovsstridig myndighetsoverføring av energipolitikken til EU og energikontoret Acer. Det var juridisk uenighet om spørsmålet, noe som i perioden også skapte mye rom for ulike spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Saken kom omsider opp i Høyesterett og en viktig avklaring var at EU-organet Acer hadde langt mindre betydning for norsk energipolitikk enn den norske debatten hadde gitt inntrykk av.
Det er ikke påvist direkte russisk påvirkning i Acer-saken, men saken ble en tydelig illustrasjon på hvor sårbare vi kan være.
Regjeringen er åpen på at arbeidet med sivil beredskap ikke er godt nok. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde har ledet totalberedskapskommisjonen, som kom med sin rapport i juni i fjor. Rapporten skal munne ut i en stortingsmelding som er ventet før jul. Meldinga skal «analysere strategisk viktige problemstillingar og presentere strategiske grep for arbeidet med motstandskraft og vidareutvikling av totalforsvaret dei neste fire åra», heter det i budsjettdokumentene til regjeringen.
Hvordan burde dette arbeidet se ut i praksis?
For det første må vi styrke befolkningens evne til å gjenkjenne desinformasjon. Det handler om kildekritikk, faktasjekk og evnen til å møte polariserende påstander med sunn skepsis. Dette er ikke en oppgave sikkerhetstjenestene kan løse alene.
For det andre må vi bygge robuste nettverk av sivile organisasjoner og tenketanker som kan dele kunnskap, analysere trusler og bidra til politikkutforming. Et informert sivilsamfunn er vår beste forsikring mot forsøk på splittelse og destabilisering.
For det tredje må vi lære av EU og andre allierte som har lengre erfaring med å avdekke og motvirke påvirkningsoperasjoner og vi må bruke EØS-samarbeidet til å jobbe mer med disse temaene fremover.
Les også: SV lå igjen på gulvet på Hurdal, klippet vekk og ut av historien, skriver Lars West Johnsen
Når stortingsmeldingen om totalberedskap kommer, må den derfor ikke bare inneholde festtaler om viktigheten av sivil motstandskraft. Den må presentere konkrete tiltak for å tette hullene i vårt nasjonale forsvar – ikke bare de som kan ses med radar i Vardø, men også de som ligger i samfunnets kollektive evne til å motstå manipulasjon og splittelse.
Det er nettopp denne evnen som vil avgjøre om Norge forblir et robust demokrati i møte med fremtidens hybride trusler, om hvordan vi som samfunn takler press og kommer oss etter utfordringer. Stridsvognene er på plass – nå er det på tide å ruste opp vår sivile beredskapslinje.
Les også: Advarer mot Nato-grep: – Da kan det eskalere
Les også: Putins talsmann: – Russland er ikke isolert
Les også: Sanna Marin får æren for svensk Nato-grep: – Ga dem den siste dytten
