Innlandet, var det her regjeringen fikk sitt banesår i møte med bondehæren?
Saken om nedleggelsen av seks videregående skoler i Innlandet har selvsagt dominert uka. Ungdom som skal busses, små lokalsamfunn som svekkes, og kjernefamilier som brytes opp lenge før foreldres plan. Dette har kraft og symbolverdi til å knekke regjeringsprosjektet.
Fakkeltog og gråtende popstjerner er sjelden godt nytt for regjeringer som sliter. Politikere som ikke lytter, ikke en gang til de unge. Det ser ikke bra ut.
Senterpartiets justisminister Emilie Enger Mehl, som kastet sin ellers så prektige statsrådskappe og med ett var lokalt tillitsvalgt, kalte fylkeslederen fra Arbeiderpartiet for en hore. Politisk prostitusjon kalte hun det å gå til valg på én ting og så snu i møtet med virkeligheten.
Det er samtidig å skyte seg i begge føttene
Det gir seg selv at språkbruken ikke er innenfor. Det var heller ikke lingoen ordfører i Lom la for dagen da han erklærte krig mot den samme fylkeslederen og ba kommunestyret sitt finne all mulig dritt de kunne bruke mot Arbeiderpartiets Thomas Breen.
Mehl har nektet å trekke tilbake ordene eller beklage, selv om sjefen Jonas Gahr Støre har sagt at språkbruken er over kanten. Mehl stirret Støre i øynene, og har i denne saken vist seg tøffere enn noen annen gang på tre år i statsrådsstolen. Det er personlig. Ypper hun til strid med sjefen? Tja, engasjementet smitter og inspirerer.
Les også: Løftebrudd, umake sengepartnere og prostitusjonsanklager. Det koker i Innlandet.
For henne og Senterpartiet er dette den perfekte saken å markere seg på. Hun kjemper for sin utsatte andreplass på Senterpartiets liste neste år. Partiet kan ta avstand til Arbeiderpartiets distriktsfiendtlighet. De finner ikke en mer skinnende sak, skulle de ønske å bryte regjeringssamarbeidet og søke ny oppdrift. Skolenedleggelser er selve symbolet på ei døende landsbygd. Det har ikke manglet på stemmer som har sagt at denne saken viser at partiene ikke kan gå videre sammen. De vil bli flere.
Hva hjelper det med all den strukturelle motpolitikken som regjeringen har drevet for å skape mer robuste bygder, hvis man likevel legger ned skolene? Det er to skritt fram og tre tilbake. Mandag samles partiets landsstyre.
Midt i stormen kom det også en ny måling fra NRK/Aftenposten som viser at Senterpartiets håpløse nedtur fortsetter. Partiet har nå sett 4-tallet på to målinger i oktober, og er tilbake på nivået før Vedum tok over tømmene. Når har samarbeidet i regjering kostet for mye?
Arbeiderpartiet og Støre på sin side virker å ikke la seg affisere for mye av noe som helst, ti måneder før valget. Partiet gjør det de mener er det rette, følger planen, uten å skule for mye til valget 2025, virker det som. For det er på mange måter det rette å gjøre noe med en skolestruktur i Innlandet som er for dyr og som vil bli enda dyrere etter hvert som elevtallene synker. Det er å ta ansvar, lede og forholde seg til realitetene.
Les også: Det er på tide å tenke strategisk og rødgrønt som i 2005, skriver Lars West Johnsen
Men, det er samtidig å skyte seg i begge føttene. Å legge ned skoletilbud i viktige områder der Arbeiderpartiet har slitt, svekker egen oppslutning. Og å undergrave samarbeidet med Senterpartiet med grov redskap i en kritisk fase for en regjering som nå har støtte fra færre enn hver fjerde velger, framstår ikke klokt.
Det er derfor grunn til å undres over at skolekuttene ikke er blitt utsatt ett år til etter valget som del av det som snart må bli partiets aller viktigste oppgave, lokalt, regionalt og nasjonalt− hvordan i all verden skal vi vinne valget? Partisekretær Kjersti Stenseng er fra området der det nå skal kuttes. Noen burde ha snakka sammen.
