Akademikerne, Unio og Erna Solberg vant fram i Rikslønnsnemnda. LO gikk på et sviende tap. Resultatet av kjennelsen i Rikslønnsnemnda er at det fortsatt blir to ulike tariffavtaler i staten. Medlemmene i Akademikerne og Unio får beholde sin egen avtale. LO og Støre-regjeringen tapte kampen om å gå tilbake til én felles tariffavtale.
Bakteppet er det faktum at Erna Solbergs regjering åpnet for to ulike tariffavtaler i staten. Dette var en lissepasning for Akademikerne, som fikk sin egen avtale i 2016. Unio-familien sluttet seg til avtalen i 2022. Dermed ble denne fløyen i fagbevegelsen størst i offentlig sektor. Kjøttvekta har mye å si når det forhandles om lønn.
LO og YS klamret seg til den gamle avtalen i staten, som sikrer at en større del av lønnspotten fordeles sentralt og dermed gir likere tillegg til alle. Akademikerne og Unio ser seg derimot tjent med at hele lønnspotten fordeles lokalt – slik at deres grupper lettere kan skumme fløten lønnsmessig.
Kjøttvekta har mye å si når det forhandles om lønn.
Denne konflikten ble satt på spissen i årets lønnsoppgjør, for LO og YS hadde også ryggdekning i Jonas Gahr Støres regjering for kravet om å gå tilbake til en felles tariffavtale i staten. Altså ta en omkamp med Erna Solbergs liberalisering.
Dermed ble det så steile fronter i årets lønnsoppgjør at Akademikerne og Unio ikke så annen utvei enn å sende medlemmer ut i streik. To streiker som regjeringen etter kort tid stoppet med tvungen lønnsnemnd. Og resultatet fikk vi altså i Rikslønnsnemndas kjennelse onsdag formiddag.
Les også Lars West Johnsen: Vannet Jens svømmer i.
Rikslønnsnemnda uttrykker riktignok et fromt ønske om at det bør bli en felles tariffavtale ved neste korsvei, altså ved hovedoppgjøret i 2026. Men dette ønsket er lite verdt, spesielt dersom det blir en borgerlig regjering etter valget høsten 2025 – slik meningsmålingene nå viser at det er store sannsynlighet for.
Systemet med to tariffavtaler i staten har ført til at lønns- og arbeidsvilkår varierer ut fra hvilken fagforening man er medlem i. To statsansatte som sitter ved siden av hverandre med like arbeidsoppgaver, kan få ulik lønn bare fordi de er organisert to forskjellige steder. Og det blir lettere for sjefene å splitte og herske med de ansatte.
Les også Kjell Werner: Fingrende av lønnsfatet.
Da Akademikerne og Unio i vår gikk til konflikt, skrev jeg at Erna Solberg hadde skylda for streiken. Nå mener jeg at hennes regjering også har skylda for at det fortsatt er to tariffavtaler i staten.
Hovedproblemet er at det i mange tilfeller ikke lenger blir lik lønn for likt arbeid. Jeg mener det er beklagelig at vi har havnet i dette usolidariske uføret.
Med Rikslønnsnemndas kjennelse blir det vanskeligere å reversere Solberg-regjeringens liberalisering. Det blir som å få utpresset tannkrem tilbake på tuben. Erna Solberg kan koste på seg et bredt Colgate-smil.
