Tittelen på denne teksten har jeg lånt fra en av parolene i årets 8. mars-tog. Delvis fordi jeg setter pris på et godt bokstavrim, delvis fordi alle ordene er hyperrelevante om dagen. Og fordi de henger sammen. Både fred og frihet forutsetter feminisme.
En av seks nordmenn tror det er krig i Norge om fem år. Selv har jeg ikke lyst til å tro at det går den veien, men det er i hvert fall sikkert at sjansen for krig er større nå enn den var før det amerikanske presidentvalget i november.
Verden trenger feminisme. Uten den, ingen fred, ingen frihet.
Og ikke minst: Verden hadde føltes mindre skummel nå om Kamala Harris hadde vunnet. Men Donald Trump er tilbake med sitt mannfolkvelde, og jobber på spreng for å ødelegge demokratiet, rasere den amerikanske staten, røske bort hardt tilkjempede rettigheter og gjøre sine rike venner i patriarkatets gutteklubb enda rikere.
Elon Musk hopper rundt med hysterisk latter og motorsag mens han kutter i internasjonal bistand som har ekstremt negative konsekvenser for likestilling, fred, frihet, menneskerettigheter og menneskeliv. Washington Post-eier Jeff Bezos nekter avisa å publisere innlegg fra meningsmotstandere.
Statsansatte erstattes med Trump-lojalister. Store amerikanske selskaper kaster mangfolds- og inkluderingstiltak på båten, noe som har gjort likestillingsombudet her hjemme bekymret.
En sen kveld blir jeg sittende og se en video fra et folkemøte der en kvinne slepes ut etter å ha protestert fra salen mot Medicaid-kutt. «Look at this little girl over here, everyone. Look at her. She spoke up and now she doesn’t want to suffer the consequences», sies det fra mannen på talerstolen. Flere som er til stede, protesterer og buer mot det som skjer. De aller fleste sitter og ser på. Det er det skumleste.
Les også: Det er på tide at norske medier lever opp til sine høye tanker om seg selv
Alt dette er som å se en katastrofe utspille seg i sanntid, uten å ha noen muligheter til å forhindre det som skjer.
Det mest frustrerende med seansen i Det ovale kontor sist helg, der Trump skjelte ut Ukrainas president for åpen scene, var erkjennelsen av at verdens skjebne ligger i hendene til menn som ikke fikk nok klemmer som barn. Sånn holder de på. Mat det enorme egoet til de «sterke» mennene, eller det går dårlig med deg.
Så kom nyheten om at Donald Trump er nominert til fredsprisen (igjen) – en pris han selv mener han fortjener, og virker helt besatt av å få. Når vi ser hvordan Trump oppfører seg, er det lett å mistenke at er det ikke ekte fred, varig fred, han vil ha, men en fredspris å smykke seg med.
Les også: Oslo Arbeiderparti sto med historien i hendene. Men sølte bort sjansen
«President Trump is Leading with Peace Through Strength», skriver Det hvite hus på sin nettside. Og Trump tar den sterkestes parti, kjæler med Putin og nedverdiger Zelenskyj, truer palestinerne med folkemord og foreslår etnisk rensing av Gaza. I sin iver etter å framstå som sterk og tøff, ender han opp som en bøllete drittsekk. I Trumps verden er friheten din prisen du betaler for fred.
Krig er patriarkatet på sitt styggeste. Patriarkatet trenger kvinner som føder soldater som kan kjempe i krigen. Husk det når vi forbereder ungene våre, både jentene og guttene, på å dø for landet sitt.
Alternativt: Send inn kvinnene!
Forskning viser at det er større muligheter for langvarig fred med kvinner ved forhandlingsbordet. En studie fra International Peace Institute viser at når kvinner deltar i fredsforhandlinger, øker sjansen for at freden varer i 15 år med hele 35 prosent.
Les også: Før jeg rakk å si «woke» hadde Facebook-høyre rykket ut og malt fanden på veggen
Forfatterne av studien peker også på at krig slår ulikt ut for menn og kvinner: Flere menn dør av de direkte konsekvensene, mens flere kvinner dør av de indirekte konsekvensene. Kvinner har dermed andre, men også bredere innganger til fredsprosesser. Der fred tradisjonelt er definert som fravær av våpenbruk, trekker kvinner også inn utvikling og menneskerettigheter. De er ikke bare opptatt av å løse selve konflikten, men å gjøre noe med årsakene til den.
Likevel er denne halvparten av befolkninga så å si utelatt fra fredsprosesser. Russland har for eksempel ikke sendt noen kvinner til fredsforhandlinger med Ukraina – Ukraina har sendt to.
Kvinnebevegelsen og fredsbevegelsen har alltid vært nært forbundet. Kanskje ikke så rart, når krig og kvinnehat (og hat mot minoriteter) også henger tett sammen. Og motsatt: likestilte land løser oftere konflikter på ikke-voldelige måter.
Når kvinners og minoriteters rettigheter er under press, er også freden i fare. Å kjempe for grunnleggende menneskerettigheter, er å kjempe for fred. Det er best vi ruster oss til den kampen nå.
Verden trenger feminisme. Uten den, ingen fred, ingen frihet.
Denne teksten ble først publisert i Agenda Magasin
