I min første spalte for Dagsavisen skrev jeg om hvordan amerikaneres syn på USAs rolle i verden kan påvirke valgkamper, selv uten at det foregår spesifikke utenrikspolitiske debatter. I løpet av mitt forskningsopphold i Texas i fjor høst ble det klart for meg at selv om utenrikspolitiske debatter glimret med sitt fravær i valgkampen, var det mange velgere som assosierte Trumps utenrikspolitiske slagord, «America First», med internasjonal fred. Var dette en rimelig oppfatning?
La oss først se på hvor slagordet kommer fra. «America First» ble opprinnelig tatt i bruk av ingen ringere enn den demokratiske presidenten Woodrow Wilson (dere vet, han som fikk æren for å stå bak Folkeforbundet) i presidentvalget i 1916. Med dette slagordet mente han at USA skulle være nøytral i verdenskrigen som raste i Europa, og dermed ikke sette Storbritannias eller Tysklands interesser først.
Hvorfor er Trump så vennlig mot diktatorer og autoritære ledere rundt omkring i verden?
På 1930-tallet ble slagordet brukt av ekstreme organisasjoner som Ku Klux Klan. Mest kjent er det imidlertid som navnet på en lobbyorganisasjon opprettet i 1940, «America First Committee», som argumenterte for at USA ikke måtte intervenere i andre verdenskrig. Som deres talsperson Charles Lindbergh sa i 1941, hvorfor skulle USA blande seg inn i krigen når den hvite rasen ikke var truet? (Det hadde han jo rett i – om Tyskland vant kom den hvite rase til å overleve. Således plettfri logikk.)
«America First Committee» oppløste seg selv etter Japans angrep på den amerikanske marinebasen ved Pearl Harbor i Hawaii 7. desember, 1941. Alle nordmenn kan denne historien: USA erklærte så krig mot Japan, og noen dager senere erklærte Hitler krig mot USA. Dette brakte USA ikke bare inn i Stillehavsteateret i krigen, men også inn i det europeiske krigsteateret, noe som til syvende og sist førte til at de allierte kunne vinne krigen på begge fronter. «America First» ble dermed assosiert med de som tok feil om krigen og var på feil side av historien. Den eneste organisasjonen som aktivt brukte slagordet etter Andre verdenskrig var Ku Klux Klan.
Les også: Kjetil Staalesen om tidsmaskinen på veggen
På 1990-tallet skulle imidlertid dette slagordet igjen dukke opp på den ytre høyre fløyen i det republikanske partiet. Denne gangen var det Pat Buchanan, kjent som Richard Nixons taleskriver og apologet etter Watergate-skandalen, som anklaget det republikanske partiet for ikke å ha plassert USA først med sin intervensjonistiske, globalistiske utenrikspolitikk. Buchanan advarte mot at frihandel og åpne grenser kom til å ødelegge den hvite kristne amerikanske identiteten og holdt en etter hvert notorisk kulturkrigersk tordentale om abort, homofili og sosialkonservatisme på republikanernes landsmøte i 1992, da George H.W. Bush ble nominert.
Der Buchanan ble holdt på armlengdes avstand av det republikanske partiet på 1990-tallet, har Trump overtatt det republikanske partiet med en blåkopi av Buchanans versjon av America First. Det som er synd for Trumps velgere, og verden for øvrig, er at Trumps utenrikspolitikk ikke har noe særlig med internasjonal fred å gjøre. Det er heller en slags utenrikspolitisk versjon av innenrikspolitisk kulturkrig. Hva mener jeg med det?
Les også: Cornelia Kristiansen skriver om ryggene som bærer Norge
For eksempel, hvorfor er Trump så vennlig mot diktatorer og autoritære ledere rundt omkring i verden? Fordi hans illiberale, antidemokratiske politiske instinkter respekterer andre illiberale, autoritære ledere som står for «tradisjonelle» verdier imot den «globale eliten» som visstnok støtter åpne grenser og internasjonalt samarbeid. Trumps Putin-vennlighet, dersom vi legger til sides supplerende forklaringer som omhandler eventuelle korrupsjons-teorier, kan til dels forklares med at Trump kjenner igjen Putins selverklærte forsvar for den kristne sivilisasjonen som tar vare på tradisjonelle familieverdier i sin egen innenrikspolitikk.
Om Trump personlig er mer opptatt av det autoritære enn det kristenkonservative, er det likevel slik at hans viktige maktbase, MAGA-republikanere, er opptatt av å alliere seg med ideologiske venner i kampen mot dekadente venstrevridde ideer om likestilling, mangfold og minoritetsrettigheter. America First betyr å legge USAs historiske rolle som «leder av den frie verden» bak seg, og heller fokusere på USAs hvite, kristne identitet både hjemme og ute.
Således må man forstå amerikansk innenrikspolitikk for å forstå hva «America First» innebærer for amerikansk utenrikspolitikk. USAs mål er ikke «internasjonal fred», men heller internasjonal kulturkrig der ens fremste allierte er Putin og ens største fiender er meningsmotstandere og minoriteter innenfor USAs grenser. Som Buchanan skrev på vegne av ytre høyre i USA i en avisspalte i 2017: Kanskje er Putin vår tids statsmann?
