Mandag morgen ble Norwegian reddet fra å styrte ned i konkurs. Norge har 17. mai, Norwegian har 4. mai. Så viktig var denne dagen.
På den ekstraordinære generalforsamlingen stemte store og små aksjonærer for løsningen som selskapets ledelse la fram.
Det betyr at dagens eiere sitter igjen med en betydelig mindre del av selskapet, men for dem var alternativet å eie et selskap som hadde opphørt. Deler av selskapets enorme gjeld, rundt 11 milliarder kroner, er gjort om til aksjer. Tyngende gjeld er blitt til livskraftig egenkapital.
Les også: Norwegian tar viktig skritt bort fra stupet
Staten har stilt strenge krav til utfallet av løsningen som ble nådd mandag, og nå får Norwegian tilgang til å låne rundt tre milliarder fra fellesskapets midler. Det er kontanter som skal holde selskapet svevende til over sommeren. Staten har bidratt med gulrøtter istedenfor hvileputer, som det hadde vært hvis staten hadde gått inn og kjøpt opp hele eller deler av selskapet, som i forrige uke var priset til rundt 800 millioner.
Et statlig oppkjøp hadde ikke endret på gjeldsbyrden på rundt 60 milliarder. En streng stat har bidratt til en mer bærekraftig løsning.
Det er en gledens dag for selskapets ansatte, for norske forbrukere og reisende. Selskapet er reddet.
Men særlig norwegian er det ikke lenger. Det er nå på utenlandske hender. Det må vi i Norge leve med. Det viktigste er at kongeriket nå beholder konkurranse i luftfarten, og ikke minst opprettholder rutetilbudet. Norge er helt avhengig av et godt og fornuftig priset flytilbud. Det hadde ikke trengt å gå sånn.
Nøyaktig en måned før Norge ble stengt ned i midten av mars sendte Norwegian ut pressemelding om selskapets resultater for 2019. Tallene var brutale. Det var samtidig et slags urovekkende da capo, en repetisjon av en øvelse selskapet hadde gjort tre år på rad.
I 2017 sjokkerte gründer og sjef Bjørn Kjos analytikere, flyindustri og faktisk en hel nasjon med et underskudd på en milliard. Et dårlig år var ventet, men dette var ille.
Et tegn på at noe alvorlig var galt med selskapet, som altså bar nasjonens farger og navn, og som hadde fått en spesiell plass i nordmenns hjerter. Tre propellfly var i løpet av 25 år forvandlet til 500 ruter, 150 destinasjoner og 37 millioner reisende verden over. Norwegian var vår askeladd.
Det skulle bli verre. I 2018 tapte Kjos & co. 2,5 milliarder.
Flyselskapet tapte høyde på dramatisk vis, tynget ned av sine internasjonale operasjoner og store gjeld tapte Norwegian 11 millioner kroner hver eneste dag i hele 2018. I februar i år kom altså tallene for 2019. Det norske såkalte flyeventyret tapte nye 1,7 milliarder kroner, og hadde i november måttet hente inn 2,5 milliarder for å holde selskapet i lufta.
Det var da tredje gang i løpet av to år at eierne måtte desimere sin egen eierandel og selge aksjer for å få inn cash til å betale de løpende kostnadene. Askeladden hadde forspist seg i kampen mot de internasjonale trollene.
Les også: Hvordan reagerer vi på koronakrisen? Forskere deler oss inn i tre typer (Dagsavisen+)
Norwegian har hatt kniven på strupen i flere år, og har så vidt evnet å betale regningene sine.
Det norske flyselskapet har stirret konkursen i øynene lenge. Lenge før koronaen. Nå kan den globale pandemien kanskje ha reddet selskapet. Overfor Dagens Næringsliv har den ferske Norwegian-toppsjefen Jacob Schram erkjent at «koronakrisen krever vilje til løsninger man aldri har sett tidligere».
Det er en interessant uttalelse. Koronakrisa har snudd opp ned på alt, på flyindustrien, på framtidsutsiktene. Kanskje var koronaen en blessing in disguise for det kriserammede selskapet. Pandemien tvang fram en løsning på et tidspunkt da ingen hadde noe annet valg. Krise er mulighet.
«Vi hadde et gjeldsnivå som ikke var sunt, sa Schram til DN forrige uke. Det er en sterk kandidat til årets understatement. Selv om utsiktene for sommeren 2020 ifølge Norwegian var gode, etter tre strake år med milliardunderskudd og å ha tatt uansvarlig høy risiko på mange områder.
De spekulerte i drivstoffpriser, de kjøpte førstegenerasjonsflyene Dreamliner og 737-MAX og hadde en vill, gjeldsdrevet vekststrategi globalt. Noen vil kalle det uflaks. Sannheten er at Norwegians ledelse og eiere har gamblet og mislyktes.
Konsernsjef Schram lover nå et nytt og reformert Norwegian.
New Norwegian, snakkes det om. 40 prosent lavere kapasitet, større fokus på Norden som kjernevirksomhet. Det er godt å høre. For det har nemlig vært vanskelig å ha sympati med flyselskapets strategi og kurs, som har vært å vokse gjennom turbokapitalisme.
Læresetningen har virket å være «ekspander eller dø», med alt som har fulgt i jetstrømmen av kamp mot fagforeninger og press på lønninger og avtaler. Selskapet har bidratt til internasjonal priskrig på interkontinentale ruter og til en økonomisk dødsspiral for en bransje som burde ha forutsetninger for sunn drift. Norwegian har ikke vært en askeladd, men et troll.
Norge trenger Norwegian. Her går det ikke alltid et tog. Derfor er det bra at selskapet nå overlever. Men en gjeldsbyrde på 50 milliarder, betyr at konsernsjef Schram ikke kan hvile på halefinnen særlig lenge. Mer turbulens venter i eventyret om Norwegian.
