«Man lærer mye av å være Norges farligste forbilde», sier Sophie Elise Isachsen i promofilmen for den nye boken sin. Den er i samme provoserende stil som mye av det hun legger ut på Instagram. Hun er lettkledd, kravlende på gulvet, og snakker om «fitta mi».
Les også: Først gråter de. I et annet skal de selge deg noe
I en tid der politikere ikke kan gå i grønn dress og sorte blonder uten å gi assosiasjoner til «Fifty shades of gray», kan du jo bare tenke deg hva slags sinne Sophie Elise skaper hos mange nordmenn.
Men hun har et blikk på seg selv i selvbiografien «Ting jeg har lært» som selv de mest kritiske til henne ikke klarer å ignorere. I kommentarfeltet under et utdrag fra boka, er det flere som uttrykker overraskelse.
«Har du skrevet dette selv? I så fall er jeg imponert», kommenterer noen.
Bokkritikerne har også rost henne for refleksjonene over egen rolle. «Det som skiller Isachsen fra egentlig alle andre bloggere og deres forsøk på å skrive memoarer, er at hun faktisk tør å gå dit man må gå for å kunne gi sitt eget blikk på seg selv betydning for andre» skriver VG i sin bokanmeldelse.
Sophie Elise Isachsen er halvnaken, operert, og ekstremt unorsk i egen fremstilling av seg selv. Det er lett både å undervurdere henne og bli sint, for sjelden oppfører hun seg som man forventer av en som skal være et «forbilde».
Hun har åpenbart tatt mange dårlige valg, med hensyn til at følgerene hennes også er barn og tenåringer. Dessverre er ikke kritikken av henne nyansert nok, den ønsker ofte å tolke henne i verste mening.
Enten det er «dumt» eller «kalkulert og manipulerende».
Det er veldig sjelden sånn at folk bare er idioter, men Sophie Elise får man nesten ikke lov til å like eller rose for noe som helst. Det er ikke mange vi tillater oss å være så stygge mot som henne. Hetsen ødelegger for en fruktbar debatt de gangene legitim kritikk trengs.
Boka hennes tvinger oss til å forstå henne. Forstå at løshåret og magetoppene er Isachsens form for ungdomsopprør, på samme måte som de som farga håret blått og gikk med skinnjakke da de var seksten. Hun blir baksnakka og stirra på for det, men det er hennes måte å være Sophie på.
Disse refleksjonene i boka gir inntrykk. For hva betyr det egentlig «å være seg selv», og når er det greit? Kan man være seg selv med silikonpupper?
Er du «god nok som du er» hvis du har på femten lag med sminke?
Les også: Undersøkte influenser-bransjen: – Når folk er så flotte føler man seg litt liten
Mange vil kanskje tenke at Isachsen følger strømmen. At måten hun presenterer seg selv på, kun handler om å bli likt av de rundt henne. Men folk hater jo Sophie Elise for hvordan hun ser ut.
De hater sminken og den opererte rumpa. Løshåret og løsneglene. De gjennomsiktige klærne hennes. Som hun selv sier til Nettavisen: «Jeg tror ikke folk vet hvor mye jeg har tapt for å holde fast i den jeg er».
Vi heier hverandre fram, til vi ikke gjør det lenger. Vi elsker kroppspositivisme, men det gjelder ikke for sånne som Sophie Elise. Små barn kommenterer «Norges styggeste rumpe» på Instagramen hennes uten at noen stopper opp og sier: Sånn snakker vi ikke til andre.
Vi kan diskutere i evigheter om Isachsen er et farlig forbilde eller ikke. Men det som definitivt er farlig, er måten vi behandler offentlige personer på internett på. Og spesielt kvinner.
Vær sexy, men ikke for mye av det gode. Og pass på at du ikke blir for kjedelig heller.
Ikke bli for engasjert, ikke gråt så vi ser det, men gud forby om du er uten meninger, da! Å aldri oppfylle offentlighetens krav skriver Isachsen svært godt om.
Hun bruker Tone Damli og bloggeren Emilie Nereng som norske eksempler på en Britney Spears-skjebne, der offentligheten satte forventninger og krav som gjorde at man til slutt ikke orket mer.
«Hver gang Britney fikk et talerør i form av et intervju, måtte hun være jomfru. Offentligheten fortsatte å grave, krevde at Britney skulle gjøre rede for sin seksualitet. Hvor langt har du gått? Har noen fingra deg? Er du jomfru fortsatt? Og da hun til slutt barberte hodet, gråt på åpen gate og giftet seg i Vegas, var offentligheten der igjen og klandret henne. Fy faen, hun Britney er gæren. Vi hadde forventet bedre av henne».
Mads Hansen: – Det hender noen sender meg melding og sier «Kan du la meg være i fred?»
Sophie Elise kan aldri gjøre oss fornøyd. Er hun åpen, smitter hun oss med kompleksene og angsten sin.
Unngår hun å dele en plastisk operasjon hun har utført, gir hun et urealistisk bilde av hvordan en kvinnekropp ser ut. Heldigvis virker det ikke som hun prøver å gjøre noen fornøyde. Hvis ikke det er å være seg selv, så vet ikke jeg.
