Vi elsker å snakke om påvirkernes ansvar. De såkalte «influencerne». Reklameplakatene vi ikke kan skru av med en fjernkontroll eller hoppe over i en podkast. Reklameplakater med hjerne og hjerte. Privatperson og bedrift. Det har satt oss i et helt nytt dilemma. Et dilemma vi har taklet svært dårlig. For den offentlige debatten om påvirkere er useriøs, klikkbasert, billig og personrettet. Og vi evner ikke å se hvor store konsekvenser det kan få.
Det er plutselig èn person sin feil at vi føler oss tjukke og dumme. For vi elsker å hate dem, og vi elsker å skylde på dem. Blogger Caroline Berg Eriksen får stadig nye kommentartråder på nettforumet kvinneguiden. De må slettes fordi hetsen er så grov. Man kan finne frem til internett-arkiver som dokumenterer forfatter og blogger Anniken Jørgensens hver minste bevegelse. Hvordan de holder barnet sitt på et bilde, hva de har på seg når. Var det vin i glasset hennes på det reklameinnlegget? Viktige samfunnsproblemer drukner i tull. Og når jeg trodde det ikke kunne bli verre, har vi begynt å minimere en av de mest innflytelsesfulle kvinnene på sosiale medier til vekten hennes.
Ulrikke Falch. Forfatter, samfunnsdebattant og SKAM-skuespiller. Hun har ment mye om feminisme, kropp og spiseforstyrrelser. I fjor var hun en tydelig motvekt til det glossy-imaget mange har på Instagram. Hun stilte med dissende lår, humoristiske danser og dobbelthake-bilder. Nå anklages hun for å være dobbeltmoralsk, fordi hun i større grad har lagt ut tradisjonelle selfies i fine kjoler. Noe som går igjen i kritikken er kommentarer som «du har gått ned i vekt, nå er du som alle andre». Grunnen til at Ulrikke ikke får lov til å være mer enn en ting, har grobunn i en debatt som forminsker og fordummer henne og andre unge kvinner i påvirker-bransjen. Som hun selv skriver, i et svar til en følger som spør hvorfor hun legger ut sexy bilder av seg selv: «Fordi jeg er sexy! Jeg er også feminist, et menneske og en person med flere sider enn kun de du ser meg som, eller har lyst at jeg skal passe inn i».
Mange husker sikkert debatten om kroppspress på NRK i fjor. Er det greit å legge ut bilde av kroppen sin når man har mange tusenvis unge følgere? Den første feilen skjer tidlig i programmet. Blogger Kristine Ullebø blir satt opp mot Ulrikke Falch. To påvirkere som er svært forskjellige, og fremmer helt ulike ting på sosiale medier. NRK starter programmet med å sammenligne Instagram-profilene deres. En med dobbelthake-bilder og halvironiske filmer i trusa. En med estetiske bilder av slanke bein og tenkende ansikt. Underteksten: Hvem er det dårlige forbildet her, Falch eller Ullebø? Hun tynne eller hun tullete? Begge blir dritstressa. Selvfølgelig blir de det. De har blitt invitert til å slenge dritt om hverandre på TV, og det er umulig for noen av dem å komme ut av det på en god måte.
Måten debatten var lagt opp på umyndiggjorde både Falch og Ullebø sine argumenter, og skapte en diskusjon som oppfordrer til personangrep og «hvem er du på lag med». Slik mister vi en svært viktig diskusjon som rammer oss alle. Jeg skulle gjerne likt å se to menn med like mye makt, få like idiotiske spørsmål fra Fredrik Solvang. Da hadde vi kanskje forstått hvor absurd det er å ha bruke en så viktig tematikk, som berører så mange i vår befolkning, og forminske det til å handle om hvem som legger ut de dummeste bildene på Instagram. De fleste som er under tjue bare fnyser, og holder seg for god for tematikken. De forstår ikke at dette er et viktig samfunnsproblem. For det behandles ikke som et viktig samfunnsproblem, det behandles som en personlig intrige mellom to unge jenter. Da er vi kommet like langt.
Ulrikke Falch betaler fortsatt for denne debatten. Alt hun sa i NRK-debatten ble tolket som kritikk mot Ullebø. Som kritikk mot de slanke bena. Kommentarer på sosiale medier kan fortelle at hun er et grusomt forbilde, for hun sa jo en gang at man burde tenke på hvilke bilder man legger ut av kroppen sin. Hver gang hun legger ut et flatterende eller lettkledd bilde uten dobbelthake, kritiseres hun for å skape kroppspress. Hun har jo gått ned i vekt også. Dobbeltmoralsk, ass.
Det finnes endeløst med eksempler på hvordan vi bærer påvirkerne opp til galgen i den offentlige debatten. Som i år, da vi lagde enda en elendig debatt. Den burde ha handlet om påvirkere som er åpen om komplekser og inngrep til unge følgere. Den endte opp med å bli «showdown» mellom Sophie Elise og Kristin Gjelsvik, basert på drittkasting på Youtube. Gjelsvik endte opp med å få en hel del masse følgere, og Sophie Elise gjorde ikke annet enn å legge seg flat. Dermed tok det ikke lang tid før debatten døde ut, og det eneste vi satt igjen med var noen spicy VG-overskrifter, og en hel del voksne menn som ikke kunne skjønne hvorfor dette skulle diskuteres på TV.
Mener jeg at vi skal slutte å kritisere enkeltpersoner? Selvfølgelig ikke. Det er kjempeviktig at vi krever reklamemerking. Vi skal fortsette å diskutere barnebilder, brudd på alkoholloven og fremstillingen av kropp på Instagram. Det er helt greit at vi stiller krav til enkeltpersoner. Men så lenge vi er mest opptatt av hvem som er det verste forbildet – ja, da sitter vi bare igjen med en absurd debatt. Da diskuterer vi ikke lenger kroppspress. Vi diskuterer vekten til Ulrikke Falch.
