Norges største og viktigste bank fikk mandag 400 millioner kroner i bot for ikke å være våkne i sin forvaltning. Det er avdekket grove og vedvarende mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven, heter det fra Finanstilsynet om DNBs bankhåndverk.
[ Våre konkurransemyndigheter må snarere bekymre seg for DNBs mektige posisjon i markedet. ]
Boten til DNB er rekordstor, og er en solid stripe i lakken for bankens ferske leder Kjerstin Braathen, som opplever motstand på mange felt om dagen. Det foreligger nå to rapporter som feller en knusende dom over DNBs mangel på årvåkenhet. Finanstilsynet peker på dårlige rutiner i banken for å vurdere kunderisiko, banken følger for dårlig opp kunder som kan innebære risiko og mangler forståelse for risikoen for hvitvasking.
Problematikken har vært en hikke siden 2010 da det etter tilsyn første gang ble påpekt manglende oppfølging
Kritikken er generell, men også knyttet konkret til bankens håndtering av det islandske selskapet Samherji som har sluset nesten 700 millioner kroner gjennom DNB. Skandalen kom fram i mediene sent i 2019. Saken ble henlagt av Økokrim, men Finanstilsynet har fulgt opp.
[ Tragedien i India kunne vært unngått hadde den rike verden gjort som den lovet. ]
Det er dramatisk og pinlig at landets viktigste bank- og finansmiljø får denne typen reprimande. DNB er flaggskipet og under statlig kontroll, det er av stor betydning hvordan bjellesauen i markedet driver sine forretninger. Holdningene og forretningsmoralen vårt største bankmiljø legger for dagen, er viktige og har sterk symbolverdi. Avsløringene kan dessverre vitne om hva slags kultur som reelt får rå i banken. Det er også skjerpende at dette slett ikke er første gang DNB får påpakning for sine hvitvaskingsrutiner.
Både styreleder Olaug Svarva og konsernsjef Braathen sier til Dagens Næringsliv at de prioriterer dette arbeidet, men likevel får storbanken altså knusende dom for andre gang på få år for antihvitvaskingsabeidet. Senest i 2018 fikk banken krass kritikk. Men problematikken har vært en hikke siden 2010 da det etter tilsyn første gang ble påpekt manglende oppfølging av nytt lovverk innen dette feltet. Det er verdt å merke seg at det nå er fem år siden Panama Papers pinlige avsløringer for DNB.
Banken har innrømmet feil og har akseptert bota. Men over ti års innsats mot hvitvasking krones ikke akkurat med seier. Det er grunn til å stille spørsmål ved bankledelsens evne til å rydde opp i virksomhetens ukultur. Det er lov også å undre på hvor vanskelig det kan være å drive redelig bankvirksomhet.
