«Vi må være på vakt mot trusler mot det liberale demokratiet også i Norge, og Rødt er en slik trussel», sier Kristin Clemet, leder for den konservative tankesmia Civita til Klassekampen. Høyresidens angrep på Rødt er drøye, selv i en valgkamp.
[ Om Golfstrømmen kollapser, vil det gi fatale konsekvenser for livet på jorda – og her i nord. ]
Det er mye å si om Rødts politikk. Den er svermerisk, den er populistisk og den er i mange sammenhenger urealistisk. Den forutsetter store endringer av det norske samfunnet. Men det er helt legitime mål for et parti. Det er lov å ønske seg og arbeide for et annet samfunn. Med demokratiske midler.
Civita langer likevel ut mot partiet og setter likhetstegn mellom Rødt og slutten på det norske, liberale demokratiet. Det springende punktet er partiets tilknytning til kommunismen, slik det fremkommer av prinsipprogrammet. Også internt i partiet er begrepet kommunisme omstridt. Framtredende Rødt-politikere har ønsket å kvitte seg med merkelappen, nettopp fordi den gir konnotasjoner til autoritære regimer og sender helt feil signal. Kommunisme er nevnt én gang i programmet.
Er det virkelig reell grunn til å betvile Rødt demokratiske sinnelag?
Civita sår tvil om Rødt oppriktighet i dette oppgjøret, men er det virkelig reell grunn til å betvile Rødt demokratiske sinnelag? Demokrati står nevnt 66 ganger i prinsipprogrammet. Eller er det aller mest en mulighet til å score billige poeng, og et uttrykk for en desperasjon på høyresida som nå ser slutten på åtte år ved makta? Valgresultatet kan desimere den borgerlige siden. Antydninger om at det moderne partiet Rødt skulle ønske seg tilbake til Stalins velde, blir rett og slett for dumt. Rødt er åpenbart en trussel for norske høyrekrefter, men ikke mot demokratiet.
Clemet og Civita går så langt at de sammenligner Rødt med det autoritære regimet til Viktor Orbán i Ungarn. Clemet hevder overfor Klassekampen at også Rødt er motstander av en pluralistisk samfunn og en mektig stat. Sammenligningen er et skudd i egen fot.
[ Redaktører har et særskilt ansvar for å gjengi kilder korrekt, også i sosiale medier. ]
Vi er bare kjent med at én norsk politiker offentlig har hyllet Victor Orban. Det er Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde. Høsten 2018 var han panegyrisk i sin hyllest av Orban. Han kalte Ungarns antiliberale og stadig mer autoritære statsminister for «Europas siste skanse», og har omtalt Orbans politikk som «et glimmer av håp». Tybring-Gjedde er i dag partiets utenrikspolitiske talsmann. Fremskrittspartiet satt over seks år i regjering med Høyre og bidro sterkt til den lengstsittende konservative regjeringen siden krigen. Har Civita fortrengt det?
Mye skade er påført mennesker og nasjoner i kommunismens ånd, men det er historie. Civita framholder likevel et pinlig mønster. Høyresiden tviholder på og dyrker et gammelt fiendebilde. Men fienden er ikke der lenger. Ta Rødt på politikk, ikke pek på gamle spøkelser.
