Vi er i ferd med å fiske havene våre tomme for fisk. Fredag ble det klart at kvotene i Barentshavet for neste års fiske skal reduseres med en tredjedel for å sikre bestanden. For torsken anbefale Havforskningsinstituttet den laveste fangsten siden 1991.
Det er alarm. Og det er et symptom på en fiskeripolitikk som er i ferd med å knekke bærekraften. Lønnsomheten er stor i den voksende, havgående trålerflåten, samtidig har aktiviteten gått ned i mange kystsamfunn. Samfunnet har flyttet makt og penger fra kysten til konsernene.
Dette er villet politikk. Den borgerlige regjeringen under Bondevik i 2003 med Høyres Svein Ludvigsen i spissen gjorde om leveringsplikt av fisk til land til en plikt om å tilby. I dag skal dette systemet være svært uthulet.
I 2018 kom Riksrevisjonen med en ramsalt kritikk av fiskeripolitikken. «Endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper. Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn», skrev Riksrevisjonen og definerte kritikken i kategorien alvorlig.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har ikke gjort nok for å snu på kvotesystemet og ta konsekvensen for lokalmiljøene på alvor. Hurdalsplattformen omtalte fiskeripolitikk, et område der begge partiene var høye og mørke i kjølvannet av kystopprøret, men formuleringene var likevel vage. Det ble ikke gitt noen løfter til kystsamfunnene.
Les også: Tilliten til forvaltinga forvitrer. Statsbygg må granskes, mener Dagsavisen
Da kvotemeldingen for 2024 ble lagt fra i januar, fant regjeringen flertall med høyresiden − til kraftig kritikk fra SV og Rødt som mente regjeringen ikke gikk langt nok i sin tilbakeføring av makt fra de store til de små. Fra monstertrålere til kystsamfunn. Det ville vært flertall for en mer progressiv politikk.
Regjeringen fikk kritikk fra sine egne i nord, og sliter følgelig dramatisk med oppslutningen i denne delen av landet. Senterpartiet bruker derfor første sommerferiedag på å kreve at leveringsplikta som forsvant i 2003, skal gjeninnføres. Utspillet gir stor mening for dem som er bekymret for fisken og lokalmiljøene i nord, men er absurd gitt vårens kvotemelding og at partiet sitter i regjering med makt til å bestemme en slik kurs på fiskeripolitikken.
Vi deler Senterpartiets syn, men utspillet setter eget regjeringssamarbeid i et dårlig lys.
