64 prosent av oss hadde høy eller ganske høy tillit til regjeringen i 2021. Ved slutten av fjoråret hadde tallet sunket til 48 prosent. I en OECD-undersøkelse publisert 10. juli kommer det fram at Norge er landet hvor tilliten har sunket aller mest i denne perioden, sammenlignet med 18 andre land som har tilgjengelige data på dette.
Personlig økonomi spiller en rolle for tilliten. Nordmenn med store økonomiske bekymringer har i snitt 25 prosentpoeng lavere tillit til regjeringen, enn de som ikke har slike bekymringer, ifølge undersøkelsen. Samtidig har nordmenn også fått lavere tillit til Stortinget.
Frp var det eneste partiet som ikke stilte seg bak hele forslaget
Forskning viser at politiske skandaler tærer på tilliten vår. De siste årene har mediene gravd fram en rekke saker knyttet til pendlerboliger, reiseregninger, habilitet, aksjehandler og masteroppgaver. Før alt dette ble Nav-skandalen avdekket i 2019, og de første politiske Metoo-avsløringene kom i 2017.
«Når tilliten til norske politikere synker, uttrykker mange bekymring. Men egentlig er svekket tillit en sunn og demokratisk reaksjon fra velgerne» skriver forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, i Altinget. Tillit tuftet på naivitet er ikke et ideal å strekke seg etter.
Les også: Farlig romantisering av «fri fødsel», skriver Synnøve Trampe
Norske valgundersøkelser har målt tilliten til politikerne helt siden 1973, og tallene viser at oppslutningen har variert mye de siste tiårene. For eksempel svarte 71 prosent av nordmenn at de hadde tillit til politikerne på midten av 80-tallet, mens bare 45 prosent av befolkningen svarte det samme i 2001. Tjue år senere hadde altså andelen økt igjen til 64 prosent.
Med andre ord: Tillit kan forvitre – men den kan også gjenvinnes.
Politikerne har en ryddejobb å gjøre, og den har de heldigvis startet på. Ved inngangen til 2024 gikk et bredt flertall på Stortinget inn for å oppdatere og stramme inn regelverket for aksjehandel. «Dette blir det mest åpne registeret i Norden» sa stortingspresident Masud Gharahkhani om presidentskapets innstilling. Frp var det eneste partiet som ikke stilte seg bak hele forslaget.
Åpenhet og tydelige regelverk er helt nødvendig for at folk skal få tillit til myndighetene igjen.
Hva med folks tillit til mediene? Den har faktisk blitt styrket de siste årene, ifølge den samme OECD-undersøkelsen. Stortingspolitikernes tillit til mediene er derimot svekket. Dette oppgir det store flertallet av politikerne i en fersk undersøkelse fra NRK. Hele 80 prosent av dem sier seg dessuten enige i at mediene er «mer opptatt av person enn av sak».
Vi håper at politikerne gir oss grunn til å skrive enda mer om politikk, og mindre om personlige skandaler, i årene som kommer.
Les også: Bør livsnødvendig helsehjelp ut på auksjon? skriver Aksel Braanen Sterri
