Det mangler ikke på dårlige klimanyheter. Været er ekstremt, både her hjemme og ute i verden. Det er flommer, hetebølger og værfenomen som kommer med stadig større styrke. Klimaendringene kommer til å prege framtiden i enda større grad – og de er her allerede.
Omstillingen til en grønn økonomi går altfor sakte. Prognosene for å komme i mål med Parisavtalen, der ambisjonen er å holde varmestigningen i atmosfæren til under to grader globalt, er nedslående. Vi klarer ikke å nå målene om vi fortsetter i dagens takt.
Vi klarer tydeligvis ikke ta innover oss at det er opp til oss å snu utviklingen.
Kort sagt: Vi gjør ikke nok for å bekjempe klimaendringene. Likevel er det ikke et folkelig opprør på gang, heller ikke fra ungdommen, som skal arve jorda. Klimaet har gått helt under radaren til folk og medier. En fersk undersøkelse fra Respons Analyse på vegne av Akademikerne viser det helt tydelig: Klima og miljø er fortsatt viktig for høyt utdannede grupper, men ikke like viktig som for tre år siden. I 2021 oppga 45 prosent at klima var blant de tre viktigste sakene, mot 35 prosent i dag.
Stortingsvalget i 2021 var et klimavalg, forteller valgforskerne, selv om MDG gjorde det dårlig. Andre partier klarte å tiltrekke seg de klimaengasjerte velgerne. Så kom den nye hverdagen, med dyrtid og inflasjon, krig og kriser. Klimasaken forsvant fra dagsorden. Noen få aktivister prøver å holde klimaet høyt på agendaen, men de bryter ikke gjennom lydmuren.
Les også: Vi må finne årsakene til at fraværet i skolen er økende
Det handler kanskje om en slags apati. Om at vi ikke klarer å håndtere strømmen av dårlige nyheter, og at tanken på en framtid preget av ekstremvær, klimaflyktninger og en klode på bristepunktet er for mye å ta inn.
Det hjelper ikke hva FNs generalsekretær måtte fortelle oss om at vi må handle nå, før det er for sent. Det biter ikke på oss at klimaforskerne sier det samme, eller at de forteller oss at Norge må slutte å lete etter olje. Vi mennesker lever her og nå, og klarer tydeligvis ikke ta innover oss at det er opp til oss å snu utviklingen.
Alt er ikke mørkt. Norge og flere andre land kutter utslipp – mange i langt raskere takt enn oss – og vi legger gradvis om til en grønnere hverdag. Problemet er at det går for sakte. At vi er så altfor tålmodige, når det som kreves er utålmodig handling.
2023 var atter et rekordår for utslipp og temperaturer i verden. Når ikke engang dét får oss til å gjøre det som kreves, er det vanskelig å se hva som skal vekke oss fra apatien. Det er vanskelig å være optimist, men vi får si som poeten: Det er håpløst, og vi gir oss ikke.
Les også: Det borgerlige byrådet ønsker tydeligvis at bilen skal få dominere enda mer i Oslo
