Det er et jevnlig innslag i norske medier at lønns- og bonusordningene til statlige ledere settes under lupen og kritiseres. Med god grunn: Lønnsgaloppen på toppen i staten er vanskelig å forsvare i et land hvis hedersmerke er at de økonomiske forskjellene mellom folk er små.
Denne uka har Aftenposten gitt oss enda et eksempel på hvor fartsblinde mange styrer i statlig eide selskaper har blitt. Avisa avslører at statlige toppsjefer får flere hundre tusen kroner i året på toppen av lønna si for å bruke bilen sin på jobbturer. Pengene kan de bruke på hva de vil – det stilles ikke engang krav til at vedkommende eier en bil.
Ukulturen som har vokst seg fram på toppen av staten må røskes tak i.
Avisa ramser dem opp, en etter en. Petter-Børre Furberg i Posten har en grunnlønn på over seks millioner kroner. I tillegg har han 360.000 kroner i fast, årlig bilgodtgjørelse. Vy-sjef Gro Bakstad får 250.000 kroner i «billønn», på toppen av en grunnlønn på fire millioner kroner. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen byttet nylig ut firmabilen med en billønn på 130.000 kroner.
Kanskje aller mest graverende er ordningen i Statkraft. Selskapets åtte konsernledere får 235.000 kroner i billønn. Selskapets 50 avdelingsdirektører har fått velge mellom firmabil eller en fast årlig billønn på 185.000 kroner. Bare én av dem valgte firmabil. Det sier ganske mye om hvor attraktiv denne lønnen på toppen av lønnen faktisk er.
Les også: Justisministeren vil gi politiet fullmakt til å ransake personer uten mistanke og bevis
Som vanlig er svaret fra styrerommene, i Aftenposten representert ved styreleder Pål Wibe i Posten Bring, at staten «skal ha konkurransedyktige betingelser» – men også at statlig eide virksomheter ikke skal være lønnsledende «totalt sett».
Regjeringen Støre og daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) gikk for noen år siden hardt ut mot de for høyt gasjerte lederne i staten, og skjerpet reglene. Det har siden ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad. Svaret fra departementet denne uka overbeviser ingen: Man «forventer at lønnsordningene er rimelige. Også bilgodtgjørelsene», siterer Aftenposten.
Størrelsen på billønnen spesifiseres gjerne ikke i selskapets lønnsrapporter, men legges under sekkeposter som andre ytelser. Slik tilsløres lønnen. Dette er en praksis som – på toppen av de altfor høye lønningene – undergraver tilliten i befolkningen til statlige virksomheter, samtidig som det bidrar til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet.
Ukulturen som har vokst seg fram på toppen av staten må røskes tak i. Regjeringen Støre II har en jobb å gjøre.
Les også: Nå vet vi det: Tre små EU-direktiver kan velte en regjering
