Fredag ble regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret presentert. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har skissert fire alternativer og anbefaler det dyreste. Ifølge dette alternativet må forsvarsbevilgningene økes med 25 milliarder kroner fram mot 2028.
Regjeringen nøyer seg med å løfte Forsvaret med «bare» 16,5 milliarder. Årets budsjett er til sammenlikning på 61 milliarder kroner.
Les også: Hard kritikk av regjeringens nye plan: – Hovedproblemet i Forsvaret er at det er for få folk
Nato-landene har satt seg som mål å øke forsvarsbevilgningene til to prosent av landenes brutto nasjonalprodukt. Norge ligger et godt stykke under to-prosenten.
Statsminister Erna Solberg har sagt at prosentmål er tull, og i dagens korona-tider har hun fått mer belegg enn hun nok har drømt om.
Korona-krisen vil nemlig gi redusert økonomisk vekst. Derfor vil Norge paradoksalt nok nå to-tallet automatisk uten å bruke særlig mye mer på militær styrking.
Det avgjørende må imidlertid være hvor mange milliarder Norge bruker på Forsvaret og hvordan disse pengene brukes. De sikkerhetspolitiske utfordringene har endret seg de siste årene.
Russland har rustet opp, annektert Krim og sender uklare signaler til omverdenen.
I tillegg har vi fått cyber-trusler og falske nyheter, faktorer som innebærer at Norge må ruste seg til moderne «krigføring». Samtidig må det satses mer på tradisjonelle militære styrker.
Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret er et godt utgangspunkt for en åpen forsvarspolitisk debatt.
Erna Solberg leder nå en mindretallsregjering og er i realiteten avhengig av å forhandle med Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet for å få flertall. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) inviterer til et bredt forlik. Da må han være villig til å jenke seg.
(+) Slik er koronaeffekten på Oslo-lufta: – Reduksjonen er mindre enn forventet
Det viktigste er at politikerne ikke gjentar gamle feil, men vedtar et forsvar som er finansiert.
Vi advarer mot et rustningskappløp, men anerkjenner samtidig det åpenbare behovet for at Norge har forsvarsevne. Vi er avhengig av å ha Nato i ryggen, men vi må også ha en nasjonal militær beredskap som gir trygghet for nordmenn flest og inngir troverdighet blant våre allierte.
