251 ganger så langt i år har USA opplevd skyting der fire eller flere mennesker er skutt. Det er i gjennomsnitt oftere enn hver dag. Masseskytinger er en daglig hendelse. All statistikk knyttet til våpen og død viser at USA har et vanvittig problem, og at landet er unikt i sin våpengalskap. Landet har også et voksende problem med hvit nasjonalisme.
Terroren i Texas var rettet mot mennesker av latinamerikansk avstamning og er åpenbart et uttrykk for rasisme. Skytteren som tok 20 liv, har lastet opp et såkalt manifest på nettet der han forklarer sitt hat.
Hvis skytterne denne helgen hadde vært islamister, ville det blitt definert som terror. Og amerikanske myndigheter ville gjort altfor å hindre nye terrorister adgang til våpen. Ingen tiltak ville vært utenkelige. Alt av nødvendig lovgivning ville vært raskt på plass. Amerikanske sikkerhetsinstitusjoner ville jobbet dag og natt. Potensielle miljøer for terror ville blitt overvåket og infiltrert, i den fysiske verden og på internett. Muslimer ville blitt nektet adgang til landet.
Men når terroren kommer dypt inne fra egne rekker, virker USA handlingslammet. «Vi har et hvitt, nasjonalistisk terrorproblem», skriver New York Times i en lederartikkel etter helgas massakre. USA må anerkjenne at de har en livstruende svulst i sin egen midte, som får næring fra rasisme og vrangforestillinger om naturgitt hvit makt. Rasismen gis legitimitet av sittende president Trump som til stadighet kommer med rasistiske uttalelser.
Masseskytingens kobling til Trump og «hvit makt» kan være utløsende for en reell debatt om tilgangen på våpen. Hvitt hat truer mer enn noe annet sikkerheten i USA. Og når profilen på våpenmisbruket får en slik tydelighet, når målet for terroren er 60 millioner spanskættede amerikanere, er det grunn til å håpe at det har stor betydning for den politiske prosessen i Washington D.C.