”Jeg synes heller vi skal diskutere vitenskap”, seier ho, men ”det kommer til å bli sagt stygge ting om meg personlig og ikke saken”, insinuerer ho. Det er ein merkeleg måte å invitere til diskusjon på! Det einaste ho legg fram av informasjon på tre sider, er at klimamodellane har vorte betre! Kor mykje betre?
Det er godt kjent at klimamodellar er kjepphesten til Mauritzen. Professor Hendrik Tennekes seier at systemet for veret er kaotisk. Me forstår mindre enn 10 prosent av drivkreftene som styrer utviklinga av veret. Me manglar det nødvendige matematiske rammeverket for å gje pålitelege vermeldingar for meir enn nokre få dagar, uavhengig av kor sterke datamaskinene er, og kor presise og detaljerte basistala er. Derfor er spådommar om klimaet 100 år framover aldri til å stole på, jamvel om dei er baserte på datamaskinmodellar. Den blinde tiltrua til den tankelause ideen om at klimamodellar kan skapa ”realistiske” simuleringar av klimaet, er den fremste årsaka til at eg blir verande ein klimaskeptikar, konkluderer Tennekes (Hagelstam 2007).
Spådommar om klimaet på grunnlag av klimamodellar har aldri slått til så langt, så her er det tydeleg at Mauritzen har satsa på feil kjepphest. Molbuane hadde som kjent også ei lettvint innstilling til naturen. Det er slik molbu-tenking som får nokon til å innbille seg at dei kan spå klimaet i 100 år framover, eller til å innbille seg at UTSLEPP av CO2 kan føre til målbart høgare temperatur, stikk i strid med likninga for Lambert-Beers-lov, absorpsjonslova, brukt på CO2. At reemisjon skulle gje ekstra varme, er i strid med dei termodynamiske lovene.
Henrys lov viser at det er temperaturen som styrer med CO2-balansen, som er 1 del CO2 i luft i forhold til 50 delar CO2 i vatn, dvs. som 1:50. Masseverknadslova, Guldberg-Waage-lova, har i mill. av år styrt med deponering av overflødig CO2 frå jordskorpa, vulkanar og fossilt brensel til sedimentære bergartar, karbonat som kalkstein, krit og marmor m.fl., på botnen av havet. Og best av alt, det gjer naturen heilt gratis. Dermed er det like nyttig å prøve å tøme lufta for CO2, som det er å tøme Oslofjorden for vatn. Havet etterfyller både vatn og CO2 like fort som det blir fjerna.
Mauritzen meiner at med nødvendige politiske vedtak skal me greie å takle alle utslepp av CO2. Reknar ho då med utsleppa frå jordskorpa og vulkanar som er kalkulerte til det dobbelte av fossile utslepp? Og meiner ho det same no etter klimamøtet i Qatar der store land som Russland, Japan og Canada ikkje vil vera med lenger? I 2005 vart Kyoto-avtala gyldig fordi Russland vart med. Men korleis kan Kyoto-avtala vera gyldig no etter at både Russland, Japan og Canada har trekt seg?
Det mest overraskande er at ho meiner at det blir verre med naturlege klimaendringar som me ikkje får gjort noko med! Kvifor det? Dei naturlege klimaendringane har då alltid vore der? Er det ikkje lenger tilfelle at dei innbilte klimaendringane, pga. utslepp av CO2, er dei verste? Det blir ikkje likare når ho vil manipulere klimaet med geo-enginering som å plassere store speil i verdsrommet for å stanse sollyset! Hennar mange merkelege meiningar om klimaet får meg til å tolke det slik at ho har mista bakkekontakten fullstendig og flyg med sine speil og andre strukturar kring i stratosfæren?
