Marianne Kristiansen
Gruppeleder Pensjonistpartiet og medlem Helse- og velferdsutvalget
Jeg blir rett og slett overrasket – og faktisk også veldig skuffet – over at leder av helse- og velferdsutvalget ikke kan se at det økonomisk er mange muligheter, og grunner, for å re-åpne Emil Mørchs minne.
Det er nesten så man ikke tror det man leser: «Det som skjer i en seksjon i kommunen vil både kunne ha indirekte og direkte konsekvens i en annen», skriver Arbeiderpartiets leder Helene S. A. Matri. Hun skriver til og med at hun ivrer for å rive ned silotenkning, men burde hun ikke da, vurdere det viktigere å åpne sykehjemsplasser fremfor dette ridesenteret i bortimot hundre millioners klassen som posisjonen nå nettopp har sagt ja til?
Mener hun faktisk at ridesenteret er viktigere enn å sikre kommunen flere sårt tiltrengte sykehjemsplasser? Mener hun at ringvirkningene og konsekvensene for helheten, som hun selv skriver det, av å ikke bygge et ridesenter er større enn å ikke ha nok sykehjemsplasser? Dette til og med i tider når vi har en alvorlig pandemi, og brått kanskje trenger et stort antall reserveplasser.
Debatt: «Vi jobber for helhetlige helse og omsorgstjenester – ikke brenne av hele budsjettet på et bygg»
Jeg kan også slenge på et gammelt tårn på Isegran som har stått der i flere hundre år, som posisjonen nå i krisetider nylig tok seg råd til å betale millioner for.
For meg som leder av Pensjonistpartiet og medlem i helse- og velferdsutvalget blir i alle fall slike prioriteringer som å reise på ferie når man ikke har penger til mat og klær, og det er jo faktisk situasjonen for Fredrikstad kommune nå: Vi er bortimot lut fattige og står overfor svært stramme kår der stram prioritering er helt nødvendig. Vi er faktisk der at sårbare grupper må stilles opp mot hverandre, om vi aldri så lite liker det.
Jeg undres også veldig om Matri ikke kan se innsparing og finansiering via de dagsbøtene som kommunen i dag får på 5.000 kroner per person per døgn for overliggere på sykehuset på grunn av kommunens mangel på korttidsplasser, og slikt blir jo også årlige millionbeløp som svir godt i kommunekassa.
Nå er det ellers slik at vi ikke lenger «tror og føler» at Emil Mørchs minne er i god stand, for vi fikk nemlig endelig muligheten til selv å komme dit. Nytt og moderne var det ikke, på ingen måte, men jeg så i alle fall at bygget var i langt bedre stand enn flere skolebygg jeg har vært i, og jeg så også et bygg som i alle fall hadde oppholdsrom store nok til å romme alle beboerne, i motsetning til nye Østsiden sykehjem, der det ikke er plass nok til at alle beboerne kan delta i hyggelige fellesaktiviteter.
Les også: – Vi vil gjøre alt hva vi kan for å få gjenåpnet Emil Mørchs Minne (+)
Jeg må si jeg så et bygg som var i langt bedre stand enn jeg hadde fryktet. I tillegg hadde vi også med oss fagfolk selv og også hjemmets tidligere vaktmester var til stede, så hva som er faktabasert informasjon, kan kanskje diskuteres.
Matri skriver ellers at pasientene som bodde ved Emil Mørch, alle fikk tilbud om plass ved Østsiden sykehjem og at de som bor ved Østsiden sykehjem er fornøyde. Det stemmer, men lederen glemmer et annet viktig forhold - at også de som bodde på Emil Mørch, ifølge brukerundersøkelser, også var svært fornøyde på hjemmet der de bodde. Det er vel også et viktig poeng?
