Hvem: Asgeir Sorteberg (52).
Hva: Professor i meteorologi ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.
Hvorfor: Det snør i lavlandet, og det har Sorteberg for lenge siden spådd at vi neppe kan håpe på særlig mye av i framtiden.
Hei! Det er hvitt ute – kan jeg kalle deg snøprofessor?
– Ja, det er ikke det jeg driver mest med, men værprofessor er nok innafor.
Du ga i 2015 Dagsavisens lesere dystre prognoser for snøens framtid. Er du blitt noe mer optimistisk?
– Jeg er dessverre ikke blitt mer optimistisk. Det går nedover med skiføret nesten overalt.
Hvorfor?
– Klimaet blir mildere. Sjansen for snø handler om kombinasjonen av hvor varmt det blir og hvor mye nedbør vi får. Det er blitt ganske mye mildere og dermed våtere nedbør. Temperatureffekten gir oss mer regn enn snø. Spesielt ser vi at høsten er blitt varmere. Men temperatureffekten på antall skidager slår jo også inn på våren, da snøsmeltingen starter tidligere. Vi har allerede, bare siden 1960, fått cirka en måned kortere snøperiode i Norge, litt avhengig av hvor i landet vi er.
[ Etter «Snøsøsteren» har Lisa Aisato fått en ny juletradisjon ]
Hva kan vi vente oss av snøforhold i Norge i 2050, når jeg nærmer meg pensjonsalder og forhåpentligvis kan gå mer på ski?
– Det er veldig avhengig av om vi globalt klarer å bremse klimaendringene. Hver grad oppvarming av jorda tar fra oss en god måned med skidager. Hvis vi klarer å nå klimamålene i Paris-avtalen, gir det et håp for snøforholdene i 2050. Hvis den negative utviklingen fortsetter i dagens tempo, vil året 2050 i snitt være en knapp grad varmere og med kanskje enda en måned kortere snøsesong. Da må vi på høyfjellet for å gå på ski. To-tre grader til, enda lengre fram, så vil en skidestinasjon som for eksempel Geilo bare ha noen uker med skiføre. Mine små barn kan tilhøre den siste generasjonen som får oppleve å leke i snøen gjennom vinteren.
Hva synes du om det?
– Hvis vi ser det i en større sammenheng, betyr det jo ingenting. At snøen forsvinner, er nok det minste reelle problemet med global oppvarming. Men vi liker jo snøen! Den lyser opp en mørk årstid, byr på aktiviteter vi liker og er en viktig del av nordmenns kultur og historie. Norske bragder er jo ofte knyttet til snø, og vi kan se tilbake på en rett historisk linje gjennom 100 år med polarhelter.
Hvordan og hvor fort kan vi snu utviklingen?
– Hvis vi stopper alle utslippene i morgen, vil vi likevel ha global oppvarming i noen tiår til. Masse varme ligger lagret i havet. Så egentlig er det bare snakk om hvor mye vi klarer å bremse klimaendringene og hvor fort dette skal gå i resten av århundret vi lever i.
Tror du det er mulig å snu?
– Jeg tror det er mulig å redusere hastigheten på oppvarmingen, men det er nok for sent å snu utviklingen helt nær kysten og i lavereliggende strøk. Vi må forberede oss på at vi må lengre inn i landet og opp i fjellet for å finne skiføre.
[ – Det er en forbanna myte at det lønner seg å være syk ]
Hvor glad i snø er du selv?
– Jeg er oppvokst i Hallingdal, så jeg både liker å gå på ski og har gått mye på ski. Snø har for meg alltid vært en viktig del av den kalde årstiden, som en kilde til rekreasjon.
Hva var din lengste skitur?
– Jeg gikk en gang over hele Hardangervidda, fra Geilo til Røldal med telt, og brukte fire-fem dager. Det er vel fort 20 år tilbake i tid. Med ungene blir det gjerne kortere skiturer ut fra hytta. Men etter at jeg flyttet til Vestlandet, er det blitt mange toppturer.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg er så heldig at jeg delvis blir lykkelig av jobben. Den er både spennende og givende og noe mange er interessert i. Ellers blir jeg lykkelig av å komme meg ut sammen med ungene og ikke minst av å se dem sette pris på det.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– «Ut og stjæle hester» av Per Petterson gjorde et sterkt inntrykk, det var hele stemningen i boka. Jeg var overrasket. Den boka fikk jeg nemlig til jul, og hadde aldeles ikke tenkt å lese den. Jeg ble så oppslukt at jeg nesten ikke orket å lese den ferdig.
Du kan velge fritt et annet yrke eller kompetanse i morgen – hva velger du?
– Det føles så fjernt. Men jo, jeg hadde nok valgt å utdanne meg til å jobbe som oppsynsmann i naturen, noe som ville gitt meg mer tid ute.
[ Holder eldgammel kysttradisjon i live: – Et samspill mellom natur og mennesker ]
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da går jeg på heavy metal-konsert.
Er det noe du angrer på?
– Det må være at jeg som student var så oppsatt på å bli fort ferdig med utdanning og aldri satte en skikkelig fot i bakken for å få gjort andre ting før jeg startet på høyere utdanning.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Det må være evnen til å overbevise dem med makt til å ta informerte valg, både for framtidige utslipp og andre avgjørelser som påvirker livene til millioner av mennesker.
[ Når minuttene teller: Åtte sterke historier om å føde i frykt ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
