– Diagnosen har økt voldsomt i Norge de siste 10-15 årene, mer enn i noe annet land, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, til Vårt Land.
Legemidlene inneholder sentralstimulerende midler som amfetamin og ritalin, og de er klassifisert som narkotika.
– Man kan spørre seg om økningen er et reelt tegn på underdiagnostisering, eller om man stiller den litt for ofte. Måten diagnosen stilles på er relativt lettvint, ved hjelp av enkle instrumenter, sier Mørch.
Han mener at mange familier med ADHD-barn ikke får tilbud om psykososiale tiltak for å lære å møte uro, konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet.
Ifølge Sosial- og helsedirektoratets regelverk skal legemidler bare benyttes i kombinasjon med spesialpedagogiske og psykososiale støttetiltak. FNs barnekomité har anbefalt Norge å ta initiativ til andre metoder for å unngå rask økning i bruk av medikamenter til barn med diagnosen ADHD.
Barnelege Trygve Lindback mener det bare er gunstig at flere får ADHD-medisiner. Han forklarer økningen i antall medisinerte barn med at flere blir oppdaget. Han mener at bare halvparten av de som har lidelsen, har fått en diagnose og hjelpen de trenger.
Lindback understreker at medisinering må kombineres med tiltak på skolen og undervisning av foreldrene. (ANB-NTB)
