Jeg har ofte omformulert Platinis ord når jeg har stilt det retoriske spørsmålet: Hvem eier journalistikken? Svaret er: Ikke de som eier avisene, radio- eller fjernsynsstasjonene, men journalistene og borgerne.
Så til dagens spørsmål: Hvem eier Fredrikstad sentrum? Svaret er: Ikke de som eier bygningene i sentrum, men borgerne i Fredrikstad. Det inkluderer huseiere og forretningsdrivende, men den bærende tanken er at sentrum er en arene der alle møtes og drar nytte av hverandre.
Eiendomsretten
Jeg trekker ikke eiendomsretten i tvil. I den konservative tenkningen er eiendomsretten av grunnleggende betydning for utviklingen av samfunnet, i markedsøkonomien er retten til å råde over egen eiendom en forutsetning, mens det klassiske sosialismen vil avskaffe den personlige eiendomsretten.
Den britiske konservative tenkeren og politikeren Edmund Burke (1729 - 1797), som er en viktig verdikonservativ tenker, mente at det å forvalte sin egen eiendom var en fin måte å ta del i samfunnsutviklingen på. Råderetten over egen eiendom skape den trygghet som var grunnlaget for all frihet. Men Burke ser det også som noe positivt at mennesker underordner seg fellesskapet.
I FNs menneskerettighetserklæringen defineres eiendomsretten som en menneskerettighet, og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1, heter det enhver har rett til «å nyte sin eiendom i fred». Men det sies også at myndighetene har rett til å håndheve lover som er nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesser.
Politiske vurderinger
Plan og bygningsloven (forkortet pbl.) gir myndighetene rett til å grip inn i den private eiendomsretten for «å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» (§ 1-1). Loven skal ikke bare sikre korrekt saksbehandling, men at alle byggetiltak skjer i fellesskapets interesser.
Kommunen kan sette foten ned for de som vil bygge for høyt eller bredt, hvis det oppfattes som et brudd på fellesskapets interesser. Men skjønnet er avgjørende for om og hvordan politikerne vil bruke makten loven gir dem. Balansen mellom private og offentlige interesser vil da være viktig.
Et sosialt fellesskap
Selv om private kapitalinteresser ofte er helt avgjørende for de fleste utbyggingsprosjekter, må ikke politikerne falle i den grøfta å tro at alle privat profittinteresser - som det meste handler om - bidrar til «utviklingen».
Sentrum er både et sosial begrep og et fysisk sted. Sentrum tilhører allmennheten, og derfor må det tilrettelegges for at sentrum ivaretar funksjonen som borgernes samlingssted. Ved å spre funksjoner ut til periferien - eller over eleven - kan sentrum komme til å tappes for den vitalitet sentrum trenger for å overleve. Under våre himmelstrøk er det en særlig utfordring, fordi snø og kulde inviterer oss til å søke ly i store varehus.
Sameiet
Selv om sentrum er satt sammen av individuelt eide bygårder, må sentrum ses på som et sameie med de rettigheter og plikter det medfører for alle sameiere. I et boligsameie eller et borettslag fordeles fellesutgiftene etter sameiebrøken eller arealbrøken. Sameiere med store leiligheter vil selvfølgelig at fellesutgiftene skal fordeles likt, men det tillater ikke loven med mindre alle sameiere er enige. Du svarer til fellesskapet for det du eier.
Anvender vi denne tankegangen på livet i sin alminnelighet, betyr det at den som eier mye, har et større ansvar for fellesskapet enn den som eier lite. Det legitimerer også en skattemodell der personer med store inntekter og eiendeler skal bidra mest til fellesskapet.
Fredrikstad sentrum er avhengig av private investorer for å skape utvikling, men samtidig må vi opprettholde balansen mellom private interesser og fellesskapet behov. Det er en nødvendig politisk debatt, som også politikerne må delta i.
