Nyheter

Barnehagene og rusomsorgen blør i budsjettet

90 millioner kuttes i budsjettet til neste år - og det er barnehage som mister aller mest. De neste fire årene vil det kuttes kraftig også i skolebudsjettet og rus og psykisk helse.

– Å kutte i budsjettet slik det er nå, det er ikke klokt, advarer Kari Coventry, som er pedagogisk leder i Bikkjestykket barnehage i Drammen.

Hun understreker at det er enklere å bygge opp og forebygge, enn det er å måtte reparere en gang i framtiden. Det vil også lønne seg samfunnsøkonomisk.

– En god oppvekst og skolegang er temmelig viktig da, for hvordan man klarer seg senere i livet. Det er rett og slett en god langtidsinvestering, mener ped.-lederen

Like fullt er det først og fremst barn og sårbare grupper som vil oppleve noen av de største kuttene i budsjettet og økonomiplanen for 2021-24.

Barnehagesektoren får det aller største kuttet. 15 millioner kuttes fra årets budsjett til neste års budsjett, og kuttene fortsetter fram mot 2024. Det vil bevilges nesten 30 millioner mindre til barnehagene i 2024 enn det gjøres nå.

Færre barn

Noe av kuttet blir i rådmannens forslag forklart med synkende barnetall. Såkalte befolkningsframskrivninger, altså beregninger av hvordan befolkninga vil se ut for eksempel om fem eller ti år, viser at antallet barn og ungdom i barnehage- og skolealder vil synke i årene framover.

Befolkningsgruppa som øker mest, er personer over 80 år. Det betyr at mye penger må sluses over i helse og omsorg fra andre områder.

– Problemet er bare at vi mangler ressurser i dag - i form av flere ansatte. Ja, vi oppfyller den nasjonale  barnehagenormen, men den tar ikke hensyn til barnehagenes lange åpningstider. Dermed er vi like fullt undebemannet store deler av dagen. Nei, kommunen kan ikke forandre på normens utforming, men de velger hvordan de vil bruke rammetislkuddet til barnehagene, påpeker Coventry.

###

Kari Coventry. Foto: Privat

Hun mener barnehagene burde være et ekstra viktig satsingsfelt i en by som Drammen, med stor barnefattigdom og stor andel flerspråklige barn, siden barnehagene virker sosialt utjevnende og bidrar til språkutviklingen.

– Det er trist å se at kommunens kutt for det meste rammer grupper som ikke kan stå opp for seg selv.

Kutter det som kuttes kan

Også Åse Lund, barnehagelærerutdanner, SV-politiker og medlem av kommunens Hovedutvalg for oppvekst og utdanning, reagerer på kuttene i barnehage- og skolesektoren. Fordi dette er veldig regulerte tjenester, er det bare tiltakene som ikke er lovpålagt som kan kuttes.

– Det betyr at det ikke blir noe rom for på sette inn ekstra personale, for eksempel til barn med særskilte behov - som trenger assistanse for å kunne gå på SFO - eller mer bemanning i barnehagene, som er noe jeg gjerne ville sett nærmere på. Også fjerner man flere tiltak som fungerer godt, som UNG11, kombinasjonsklassen og delvis sommerskolen, bare fordi dette er de eneste stedene man kan kutte.

For også skolesektoren rammes hardt i rådmannens forslag til budsjett som ble lagt fram fredag. I økonomiplanen fra 2021 til 2024 er tallenes tale klar: i løpet av de tre årene fjernes 26 millioner kroner fra budsjettet.

Totalt vil det være 289 færre elever i alderen 6-15 år i 2024 enn til neste år. Og også neste år vil det være en nedgang fra i år, på rundt 50 elever. Kommunen får enkelt forklart rundt 100.000 kroner per elev - så 50 færre elever betyr 5 millioner mindre å rutte med til neste år. Dette er forklaringa på skolekuttet.

Og det er nettopp tilbud som nevnte UNG11 rådmannen vil kutte.

Trenger ikke ny skole på Åskollen

Lund presiserer at hun er fullt på det rene med at budsjettene på lang sikt må baseres framskrivninger av befolkningsutviklinga. Derimot mener hun det er fint lite man kan kutte på kort sikt.

###

Åse Lund. Foto: Pernille Vestengen

– Og dette er faktisk veldig små summer i den store sammenhengen. Er det ikke bare 3,9 millioner de bruker til UNG11 da? Og dette er tiltak som betyr så mye. Med så lite handlingsrom som vi har nå, må snart flere enn vi i SV se at eiendomsskatt er den eneste muligheten vi har til å opprettholde gode tjenester. Alle sammenlignbare kommuner har allerede innført eiendomsskatt, sier hun.

Lund mener også at bygging av Åskollen skole ikke bare bør utsettes, men droppes. Ifølge henne er etterslepet på vedlikehold av de eksisterende skolene langt mer presserende, spesielt siden kommunen har nok skoleplasser.

–  Vi kan ikke bygge en skole vi ikke trenger, når midlene til de grader behøves andre steder. Det er på tide at politikerne er ærlige på at ikke valgløfter kan innfris, spesielt i tider som dette. Det tror jeg faktisk folk ville satt pris på, konstaterer Åse Lund.

LES OGSÅ: Foreslår å utsette Åskollen ungdomsskole: – Vil mest sannsynlig forlate bydelen

17 millioner i kulturkutt

Videre kuttes rundt 10 millioner fra sosialhjelpbudsjettet de neste fire årene sammenlignet med i dag, men til neste år får feltet faktisk mer penger. Dermed blir det desto mer brutale kutt i årene 2022-24.

Et av kuttene som nok er mest populære hos innbyggerne, er i administrasjonen - det skal kuttes over 30 millioner på feltet de neste fire årene. Men området vil likevel ha et budsjett på over 359,5 millioner i 2024.

Verre vil mange mene det er med idrett, kultur og frivillighet. I år får feltet 284 millioner - men neste år kun 266,9. Altså kuttes det nesten 17 millioner fra et år til et annet. Men noe av kuttene her forklares av at husleia reduseres for Drammen Scener AS og Drammensbadet. I tillegg har området fått en del ekstrabevilgninger i år sammenlignet med vanlig på grunn av korona.

I realiteten er det derfor ifølge rådmannens beregninger kun et kutt på 3,5 millioner.

Rus og psykisk helse

Det siste store kuttet de neste fire årene skjer i området rus og psykisk helse. Også det området får litt mer penger til neste år sammenligna med i år - men bare rundt 100.000 ekstra. Men dette er fordi kommunen i 2021 åpner et nytt rustilbud i Svelvik, Nedre Eik gård. Opprettelsen av dette vil ta en del penger.

Reelt sett får feltet et kutt på 5,6 millioner i rådmannens budsjett. Og i 2024 vil feltet få over 16 millioner mindre enn i dag om rådmannen får det som hun vil.

En av forklaringene her er at kommunen vil satse mer på såkalt recoverymodell, en modell der brukeren selv involverer seg  - og med mer fokus på planer for å hjelpe vedkommende ut av rus, og mindre på medisinsk behandling. Dette regner de med vil redusere kostnadene.

Mer fra Dagsavisen