Rekk opp hånda de som har den runde, gule hermetikkboksen fra Stabburet med smilende barn på forsiden i kjøleskapet akkurat nå!
De fleste, mener Stabburet. Ifølge produsenten spiser seks av ti barn leverposteien deres, og til sammen dytter vi i oss 175 millioner brødskiver med Stabburet leverpostei årlig.
Det er ikke så rart dette har blitt barnas favoritt, for de glisende barna på forsiden forteller oss at dette er bra mat for store og små.
«Naturlig rik på jern, og er derfor en av de beste kildene til å sikre et jevnt og godt jerninntak. Leverpostei er også rik på vitamin B12, folat og en kilde til protein» står det om leverposteien på nettsidene deres.
Sunt og godt for folkehelsa, er inntrykket vi sitter igjen med.
Men i 2014 dukket det opp et nytt navn på ingredienslista til leverposteien.
«Karragenan».
Det omstridte tilsetningsstoffet er en stabilisator og et konsistensmiddel som blant annet gjør matvarer tykkere, og finnes i en rekke matvarer, som iskremer, iskaffe, kjøttpålegg, syltetøy, sjokomelk og så videre. Men både dyrestudier og menneskestudier de siste årene knytter et kosthold med karragenan til inflammasjon og betennelser i tarmen. Og når rundt 15 prosent av nordmenn lider av en irritabel tarmsykdom, er det ikke rart kostholdseksperter mener det bør trykkes på den «store røde knappen».
Men Mattilsynet forholder seg fremdeles til EU-reglene, og der utredes karragenan for tiden. «Fem år» sier EFSA, som skal vurdere mattrygghet i EU, at risikovurderingen deres på karragenan skal ta.
Derfor venter vi.
Mens vi fortsetter å spise det billige e-stoffet som skal erstatte ekte råvarer.
Tanken var god!
Så hva fikk Stabburet til å endre den vellykkede oppskriften på barnas leverpostei?
Gode intensjoner, mener matviter og ernæringsbiolog, Marit Kolby. Hun har forsket på tilsetningsstoffer i matvarer, og har nettopp lansert boka «Hva og når skal vi spise?».
En intensjonsavtale som ble inngått mellom matindustrien og helsemyndighetene i 2016, skal få folk til å spise sunnere ved å endre innholdet i produktene som finnes på matbutikken. Et av tiltakene produsentene har tatt for folkehelsa, er å ta opp kampen med det metta fettet i mange av matvarene vi spiser hver dag.
– Den intensjonsavtalen er det perfekte eksempelet på uttrykket «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».
Det er kampen mot det mettede fettet som gjør at vi får magrere meier- og kjøttprodukter, samt flere produkter med tilsetningsstoffer, som Stabburets leverpostei.
– Fett er en naturlig smaks- og konsistensgiver. Den er viktig for hvordan maten kjennes i munnen, konsistensen på produktet og smaken. Når kjøtt, spekk og fløte erstattes med olje og vann, må det puttes inn et konsistensmiddel og kompensere for smaken med «aroma». Antakelsen er at dette skal gjøre oss sunnere og friskere, men i praksis fører det til at vi spiser mer ultraprosessert mat, sier Marit Kolby.
[ Tine kutter omstridt e-stoff fra skolemelka ]
Når matprodusentene viser vei
Men matvareprodusentene er selvsagt ikke pliktet til å bruke tilsetningsstoffer i maten sin, selv om Mattilsynet gir klarsignal. Norgeshistorien er full av eksempler på forbrukeropprør som har ført til endringer i matvaredisken. Som narasin i kyllingprodukter og kreftfremkallende titandioksid i tannkrem og smågodt.
Selv om Mattilsynet fremdeles venter på ny risikovurdering for karragenan i EU, har matvarebransjen i Norge tatt grep.
I juni kunne Tine informere om at de kutter karragenan fra skolemelka med kakao til høsten, og vil bli helt karragenanfrie i løpet av 2023.
Også Tines datterselskap Fjordland følger Tines tidshorisont for å fase ut karragenan. I fjor lanserte Coop et forbud mot karragenan og flere tilsetningsstoffer i sine egne, nye matvarer, og sier de ser på hvordan de kan redusere bruken av tilsetningsstoffer i produktene du allerede finner i butikken.
Nortura besluttet tidlig i 2021 å fase ut karragenan i alle deres produkter, og skal innen august være fri for karragenan i hele produksjonen sin. Det gjelder både Prior og Gilde.
– I noen produkter, blant annet pålegg og posteier, har karragenan blitt erstattet med stivelse laget av tapioka (grønnsak, red.anm.), opplyser Hanne Steen, direktør for trygg mat og dyrevelferd i Nortura.
Pressekontakt Kristine Aasheim i Kavli, som blant annet eiet Q-meieriene, sier at karragenan ikke brukes i Kavlis produkter, og at de i Q har redusert antall produkter med e-stoffet.
Også leverposteien til Stabburet, som gikk fra fett til karragenan i 2014, er i ferd med å endres.
[ Skal ha svindlet innvandrere for 12 millioner – sporløst forsvunnet ]
Endrer oppskriften – igjen
Rita Nilsen McStay, leder for helse og ernæring i Orkla Food Norge, som eier Stabburet, sier at de i 2021 besluttet å fjerne karragenan fra produktene sine, som følge av ny forskning.
– For oss er det viktig å være føre var, istedenfor å vente på Mattilsynet. Selv om produktutvikling og endring hos produsentene tar tid, går det fortere enn EFSA.
Den nylanserte grønnsakposteien til Stabburet er derfor uten karragenan, og den gule leverpostei-boksen er et av de første produktene deres som skal bli karragenanfrie.
– Den nye Stabburet Leverpostei-oppskriften uten karragenan ble klar i mai etter omfattende utviklingsarbeid. Nå venter vi på nye ingredienser for å endre til ny oppskrift i butikk.
– Mener du Mattilsynet burde ha vært mer restriktiv med omstridte tilsetningsstoffer i mat, fremfor å vente mange år på EFSAs risikovurdering?
– Det er ingen kritikk av helsemyndighetene, men vi ser en økende interesse for tarmhelse, og det tror jeg er unikt for Norge i forhold til resten av Europa. Vi som produsent har naturligvis et større forbrukerfokus enn Mattilsynet.
– Angrer dere på at dere erstattet metta fettet med flerumettet fett og tok inn karragenan i leverposteien?
– Jeg kan ikke si at det var feil å gjøre endringen, fordi intensjonsavtalen veier tyngst for utvikling av sunne produkter. Vi kan ikke selv definere hva vi mener er sunt, men vi kan gjøre det lille ekstra.
[ Retten: – Antakelig offer for menneskehandel – men fremdeles er «Ana» siktet ]
Selger fremdeles forbudt tilsetningsstoff
Tiden det tar før EU er ferdige med å vurdere hvor trygge tilsetningsstoffer som karragenan er, bekymrer ernæringsbiolog Marit Kolby.
Fremdeles kan du finne produkter som tannkrem og legemidler med titandioksid (E171 eller CI77891) i butikken. Tilsetningsstoffet, som gjør matvarer hvitere, ble i år erklært forbudt, etter at dyrestudier viste at det kunne øke risikoen for kreft, skade nervesystemet og påvirke immunsystemet.
EFSA gjorde en ny risikovurdering, og konkluderte i fjor med at det ikke var trygt. Likevel trer ikke det nye lovforslaget fra EU-parlamentet i kraft før i sommer, og matvarebutikkene kan selge produkter med titandioksid fram til utløpsdatoen på produktet.
– Det er akkurat samme prosess som karragenan. Jeg mener det er Mattilsynets oppgave å si at anbefalingen er å kutte tilsetningsstoffet mens det vurderes i EU. Bare mistanken burde være nok til å trykke på bremsen.
Mattilsynet mener på sin side de ikke «sitter på kompetansen til å vurdere om forskningen som foreligger er betydelig nok til å utløse en praksisendring».
[ Bare én av dem mottar kreftmedisin som kan forlenge livet deres ]
Hva er egentlig sunnest?
Nortura opplyste i et intervju at de sommeren 2021 fjernet karragenan fra leverposteiene sine, men etter en liten tur på butikken oppdaget vi E407 på innholdslista til ovnsbakt bacon-leverpostei fra Gilde, som eies av Nortura.
Men man skal ikke tro alt man leser, som uttrykket sier.
– Vi forhåndsbestiller emballasje, og for å bruke opp gammel emballasje, vil noen av våre produkter fremdeles være merket med karragenan ut året, selv om innholdet er endret, sier Hanne Steen, direktør for trygg mat og dyrevelferd i Nortura.
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) har hatt en rekke møter med norske matvareprodusenter om tilsetningsstoffer som karragenan. Ifølge foreningen nevner samtlige av produsentene utfordringene ved å forholde seg til den såkalte intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, samtidig som de ønsker å redusere antall tilsetningsstoffer.
Nortura opplyser på sin side at de ikke har hatt behov for erstatninger i produkter der de har redusert fett eller salt, men Steen sier at hun forstår at dette kan by på problemer for andre produsenter.
– Det er et dilemma når bransjen skal tilby magrere alternativer, der fett og salt erstattes med omdiskuterte tilsetningsstoffer. Der trengs det en gjennomgang om hva denne endringen betyr i praksis. Det kan være at den gode slaktepølsa er et bedre alternativ likevel.
[ Finn Schøll levde det perfekte liv - så endret alt seg (+) ]
