I Østfold er en av fire i arbeidsfør alder verken i jobb eller studie. Det viser tall fra Nav. Det er flest i landet.
Mads Fredrik Lohne (46) fra Halden er en av dem som har mistet jobben og kjent på kroppen – og psyken – hva det betyr, at man har en jobb og et arbeidsmiljø å gå til.
– Å ha en jobb betyr enormt mye for et menneske, forteller Lohne til Dagsavisen.
Mads var tidligere ansatt i Color Line i seks år, der han jobbet seg opp fra byssegutt til faglært servitør. Men så mistet han lisensen for sjømenn og dermed jobben på Color Line, på grunn av depresjon og andre helseutfordringer. Han har også opplevd å stå utenfor arbeidslivet en gang tidligere.
– Jeg gikk som ungdom ut av fagskolen som landets første mannlige omsorgsarbeider, det som heter helsefagarbeider nå. Men jeg fikk ikke fast jobb innen yrket. Selv om jeg tok videreutdanninger ble jeg flyttet rundt, fordi det var ikke noen heltidsstillinger å få her i Halden. Derfor måtte jeg søke jobb innen andre yrker, som ufaglært, og endte opp på båten i seks år.
Vendepunktet i livet kom at han mistet sin bestevenn i en bilulykke. Samme år ble det slutt med samboeren.
– Da gikk jeg på en kjempeknekk. Jeg trodde jo jeg var udødelig.
Nå er han tilknyttet arbeidstiltaket I jobb, i regi av Kirkens Bymisjon.
– Det er hovedoppskriften på å ha en selvtillit og føle at man er verd noe. Det å føle at en gir av seg selv til andre, og føle at det er bruk for meg.
Verst i landet
Ifølge Nav sto 685 000 personer mellom 20 og 66 år sto utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2023.
Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, eller 1 av 5 i yrkesaktiv alder. Tallene omfatter alle mellom 20 og 66 år som verken har arbeid eller er selvstendig næringsdrivende, er under høyere utdanning eller har gått av med pensjon.
Aller verst er det i Østfold, der 25 prosent – 1 av 4 – verken er i jobb eller studie.
Sammenlignet med tilsvarende tall fra 2022 er det en økning på 26 000 personer, skriver etaten i en pressemelding.
Også Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier til Politisk kvarter i NRK at det er Østfold, Vestfold, Telemark og Agder som de fylkene som har størst utenforskap i landet.
– Det er nok særlig knyttet til arbeidsmarkedet, som er variabelt på tvers av Norge og hvor variasjonen av type jobber du kan få. Også hvor mange jobber som er ledige er en helt vesentlig del av forklaringen på forskjellene, sier han til NRK.
Espen Nedland Hansen er avdelingsdirektør for samfunn, plan og tannhelse i Østfold fylkeskommune. Han mener at årsakene til at folk faller utenfor i Østfold er komplekse og vanskelige å forstå.
– Men en viktig forklaring er det lave utdanningsnivået i Østfold. Vi har en større andel med lavere utdanning enn landet for øvrig. Lav utdanning gjør det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet, eller å ta videreutdanning som er etterspurt i arbeidsmarkedet, sier han.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
– En utfordring
For å forstå den siste økningen i tallene for utenforskap, er det også viktig å se på nyansene i tallene, mener han.
– En god del forklares av flere flyktninger fra Ukraina. Ledigheten har også økt etter en periode med et veldig godt arbeidsmarked, som i seg selv tilsier et noe høyere utenforskap, sier Nedland Hansen.
Dette er trolig effekter som også gjør seg gjeldende i Østfold.
– Dette gir likevel ingen grunn nedtone den utfordringen Østfold står ovenfor.
Fordi årsakene til utenforskap er sammensatte og vanskelige å forstå helt ut, er de derfor også krevende å jobbe med og løse, mener avdelingsdirektøren.
– Det som er helt sikkert er at arbeidet for å redusere utenforskap krever et bredt samarbeid mellom mange aktører, sier Nedland Hansen, som mener fylkeskommunen har et ansvar for å mobilisere og samordne Østfold-Samfunnet til felles innsats.
Et viktig verktøy er et pågående arbeidet med nye regionale planer for nye Østfold.
– Her løftes manglende tilknytning til arbeidslivet som en hovedutfordring. Et annet konkret eksempel er det brede samarbeidet i Kompetanseforum Østfold. Her er jobben å sørge for at både unge og voksne har kompetanse for fremtiden, og samtidig at det er nok arbeidskraft med relevant kompetanse i arbeidsmarkedet, sier Nedland Hansen.
Østfold fylkeskommune har et løpende arbeid gjennom opplæringstilbudene, karriereveiledning, inkluderings- og integreringstiltak i arbeidslivet, i kultur og idrett, forteller han, og de har sammen med NAV inngått en samarbeidsavtale for bedre koordinering av arbeidsmarkeds- og kompetansepolitiske mål.
– Hensikten er å gi et bedre tilbud til innbyggerne i Østfold, slik at flere gjennomfører utdanning og får varig tilknytning til arbeidslivet.
Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
Neste generasjon
På Kalnes videregående skole i Sarpsborg møter vi Thor Christian Paulshus (17) og Emely Høili (17), som går tredje klasse påbygg for å få generell studiekompetanse. De forteller at arbeidsmarkedet i fylket er tøft, spesielt for ungdom.
– Man sliter med å få jobb. Jeg har søkt på alt fra klesbutikker til kafeer og matbutikker. Jeg er ikke kresen på hva slags jobb jeg får, forteller Thor.
– Det blir oftest avslag på bakgrunn av alder, og begrunnet med at de trenger eldre ansatte på grunn av sikkerhet. Men jeg mener at en på 17 eller 18 er minst like flink som en på 30 til å avsløre om noen stjeler fra butikken, sier han.
Emely har også søkt jobber, uten hell. Begge fokuserer nå på å studere, for å øke sjansene sine til å få gode jobber i fremtiden.
– Men jeg har venner som er eldre enn meg og ferdig studert, som heller ikke får jobb. Så det er ikke lett, sier Emely, som vil bli politi eller ambulansearbeider. Thor vil bli eiendomsmegler.
Begge vet om flere i generasjonene over seg som har slitt i arbeidsmarkedet, men de to har ikke så stort forhold til at Østfold er et gammelt industrifylke selv om de vet at besteforeldregenerasjonen var preget av det.
Ingen av dem opplever press hjemmefra for å studere.
– Men de støtter meg, og forventer at jeg fullfører noe jeg har begynt på, sier Thor.
– Ja, hjemme vet de godt hva jeg vil i forhold til studier, og de støtter meg veldig på det, forteller Emely.
Les også: Forandringen demokratene må tro på
Industriproblemet
Mads Fredrik Lohne sier han kjenner godt til utfordringene som spesielt Østfold-menn møter på, når de skal stable på beina et voksent liv.
– Fordi jeg har vært i systemet, følger jeg med. Mange med alder 25 til 35 som skal skape verdier og stifte familie, er en mannsgruppe som er helt ute å kjøre i arbeidsledighet. Østfold ligger generelt dårlig an på statistikkene, både når det gjelder selvmord og generell uhelse, sier han.
– Det er ikke godt for helsa og psyken å gå ledig.
At det er dårlig stelt med tanke på helse, arbeid og utdanningsnivå i Østfold, er ikke noe nytt. Da fylket skulle innlemmes i Viken for fem år siden, skrev NRK reportasjen «Nå skal Norges sykeste fylke dø».
Artikkelen gjør en grundig gjennomgang av områdets historiske forankring i industrien og hvordan det bygde opp igjen Norge etter andre verdenskrig. Og helseproblemene som fulgte i kjølvannet av dette, og hvilken kultur og tradisjon som har vokst fram i befolkningen som et resultat av en industripolitikk som kostet fylket arbeidsplasser og sendte det ut i en slags postindustriell eksistenskrise gjennom 80-, 90-, og 2000-tallet.
Her pekes det blant annet på et utsagn fra Stian «Staysman» Thorbjørnsen som vokste opp i Fredrikstad på denne tida. På talkshowet Lindmo sier han i 2019 at «det var en fest hver gang noen klarte det kunststykket å bli trygda».
Petter Brelin, lege i Halden og tidligere leder for Norsk forening for allmennmedisin, tror fylket rett og slett er utslitt.
– Jeg er usikker på hvor lenge en slik slitenhet sitter igjen. Det er mye mindre tungt, manuelt arbeid i dag. Men å være fattig, slår ut på helsa. Å ha dårlig utdannelse, slår også ut på helsa, sa han til NRK.
Og når helsa svikter, hjelper det ikke at man opplever ikke å få hjelp.
– I Halden er det vanskelig å få time både hos fastlege og psykolog. Det har vært nedprioritert i mange år, og bærer preg av dårlig tverrfaglig samarbeid, sier Lohne, som selv har kjent på disse utfordringene.
– Det er ikke lett. Men jeg har kjempet meg gjennom det.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Den sosiale arven
Espen Nedland Hansen mener det øynes håp for det gamle industrifylket i sørøst, og mener det har vært noen positive endringer de siste tiårene.
– Jeg tror det ikke er bra, og heller ikke er riktig, at det fester seg en oppfatning om at Østfold har en usunn kultur og at vi er veldig annerledes en landet for øvrig, sier han.
– Det er prosentvise nyanser i disse tallene, og det er økende andel av ungdommen i Østfold som tar høyere utdanning, sier han.
– Men det er i forskningen over mange år vist til «Østfolds sosiale arv», at det går i arv fra generasjon til generasjon å stå utenfor arbeidslivet. Forskning fra Universitet i Bergen indikerer at når barn bor lengre tid hjemme med en forelder som mottar uføretrygd, øker sannsynligheten for at barna selv ender opp som trygdemottaker.
På toppen av denne, kommer Østfolds utfordring som gammelt industrifylke.
– Ifølge Telemarkforsikring forsvant hele 38 prosent av industriarbeidsplassene i Østfold i løpet av en 15 årsperiode. Det vil si at det forsvant mange arbeidsplasser for de som ikke har høyere utdanning.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Flytter inn på trygd
En annen faktor som kan spille inn på tallene, er om Østfold er et fylke som er populært å flytte til dersom man er ufør eller på annet vis utenfor arbeids- eller studielivet.
– Har dere oversikt over hvor mange som eventuelt flytter inn i Østfold, som fra før er uten arbeid eller studieplass?
– Østfold er et populært fylke å flytte til. Tilflytterne til fylket er en sammensatt gruppe og det er trolig betydelige regionale og lokale forskjeller i tilflytningen til de forskjellige kommunene i Østfold, sier Nedland Hansen.
– Tall fra Analyse ABØ viser at det er positiv sannsynlighet for å flytte til Østfold for mennesker som er uføre eller mottar AAP. Men dette er ingen hovedforklaring. Den store utfordringen er at det er en for stor andel av de personene som er født og oppvokst i fylket som havner i utenforskap, mener han.
– Mange tilflyttere til fylket er også ressurssterke – tallene fra analysen viser også at tilflyttere til Østfold har høyere gjennomsnittlig inntekt enn de som allerede bor i fylket.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Ønsker fast jobb
I Halden håper Mads Fredrik Lohne at innsatsen i I jobb-tiltaket skal gi han tilbake muligheten for fast arbeid.
– Gjennom dette kan jeg bygge kompetanse, få referanser og en cv. Når man mister jobben, mister man identiteten sin og integriteten. Det er klart det betyr mye for folk og familier om man har arbeid. Det påvirker både livslysten og livskvaliteten, sier han.
Avdelingsleder i Kirkens Bymisjon Halden, Trond Henriksen, sier tiltaket hjelper mange tilbake i jobb.
– Det er en verdighet i det å kunne bruke restarbeidsevnen sin, og få de rutinene og det samholdet det gir, sier Henriksen.
– Veldig ofte blir de som havner på trygd eller inn i Nav-systemet overlatt til seg selv.
– Hva tenker du er grunnen til at det har blitt sånn i Østfold?
– Det har vært mye fattigdom i fylket vårt, som gjør at mange har havnet utenfor. Vi skulle gjerne sett at det var større vilje fra sentralpolitisk hold til å jevne ut forskjellene mellom fylkene.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet