Det er konsekvensen av at Hyop har stanset driften av sine fire hydrogenstasjoner på grunn av mangel på driftskapital. Eierne av landets om lag 120 hydrogenbiler er dermed henvist til å fylle tanken enten i Bærum eller i Bergen.
Dermed spøker det for ambisjonene om at hydrogenbiler skal bli et vanlig syn på norske veier i løpet av få år. I Oslo og Akershus alene har politikerne satt seg mål om 10.000 hydrogenbiler innen 2025.
– Dette er kritisk for å nå målene om nullutslipp i transportsektoren, sier Steffen Møller-Holst, styreleder i Norsk Hydrogenforum, om at Hyop har kastet inn håndkleet.
Les også: Fra CO2 til H2O – nå skal Norge bygges for hydrogenbiler
– 1 til 2 milliarder kroner
– Nå har vi igjen to hydrogenstasjoner for personbiler, én i Åsane i Bergen og én i Sandvika i Bærum. I tillegg er det én hydrogenstasjon for buss på Rosenholm i Oslo, og en hydrogenstasjon som Asko skal bruke for sine lastebiler i Trondheim, opplyser Møller-Holst.
– Hva må til for å få flere hydrogenstasjoner?
– Det er beskjedne politiske grep som skal til for å sikre brukere tilgang til hydrogen i denne tidlige fasen. Målet i denne fasen er et nettverk av stasjoner i storbyene, samt korridorstasjoner, for eksempel på Dombås, som gjør det mulig å kjøre mellom storbyene. Til sammen 20 stasjoner vil være tilstrekkelig i Sør-Norge, forteller Møller-Holst.
En studie SINTEF står bak, viser at om lag 1.100 hydrogenstasjoner vil gi alle i Norge tilgang til hydrogen. Et slikt komplett nasjonalt nettverk vil beløpe seg i størrelsesorden 12 milliarder kroner.
– Av dette har vi estimert at det trengs 1 til 2 milliarder kroner i statlige midler, før markedet selv kan overta og stå for resten av investeringene. Med 10.000 hydrogenbiler på veiene, vil hydrogenstasjonene være økonomisk lønnsomme å drive, sier Møller-Holst.
Siden 2015 har Enova bidratt med om lag 115 millioner kroner til bygging av hydrogenstasjoner og andre hydrogenprosjekter. Dette beløpet omfatter også drøyt 38 millioner til hydrogenbusser i Oslo og Akershus.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Landsdekkende nettverk
I juni 2016 varslet Høyre, Frp, Venstre og KrF «et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner», og at Enova skulle bidra til å få det på plass.
– De skal bygges fra og med 2017, uttalte Ola Elvestuen (V), som da fortsatt var stortingsrepresent og ikke klima- og miljøminister, til Dagsavisen.
– Dette nettverket kommer, men vi vil se an utviklingen i markedet først, sier kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i Enova, nå.
– Før vi går inn tungt og bruker landets penger på dette, må det være en etterspørsel etter flere hydrogenstasjoner, fortsetter Flakne.
– Hvor mange hydrogenbiler må til før dere bevilger mer penger?
– Det er det umulig å si noe om nå, men vi har en konkurranse gående. Det betyr at vi kan bevilge penger i løpet av året.
– De politiske ambisjonene er der, men virkemiddelapparatet gjør det ikke mulig å drive hydrogenstasjoner med lønnsomhet, responderer Møller-Holst.
Han etterlyser en langsiktig plan om et samarbeid mellom det offentlige og private aktører for implementering av hydrogen i Norge, og viser også til at det gis langt bedre rammebetingelser på dette området i flere land.
Les også: Tror på hydrogen
– Fire-fem i hver storby
– Vi vet det er stor interesse for å kjøpe hydrogenbiler. Tilgang til hydrogen vil utløse økt salg av hydrogenbiler, men det må fire-fem stasjoner til i hver storby før hydrogenbilen vil bli oppfattet som et reelt alternativ, påpeker Møller-Holst.
Erfaringene til Hyop tilsier at det er liten grunn til å tro at private aktører vil bidra med de nødvendige beløpene i en startfase.
– Vi har saumfart markedet etter kapital, men det er liten vilje i næringslivet for å engasjere seg i ny miljøvennlig teknologi som har stort potensial for å bli lønnsom, sier Ulf Hafseld, daglig leder i Hyop.
Det er Uno-X som eier de to gjenværende hydrogenstasjonene i Norge. Dagsavisen får opplyst at ambisjonen er å åpne en tredje stasjon på Hvam i Skedsmo før jul, deretter nok en stasjon i Bergen og så en stasjon i Ås innen 1. september 2019.
– Trist å høre
Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Ola Elvestuen. I stedet svarer statssekretær Atle Hamar (V):
– Det trist å høre at Hyop nå legger ned. Det er et tap både for selskapene og den offentlige satsingen. Dette er et eksempel på at det er risiko forbundet med en omstilling mot lavutslippssamfunnet. Det er risiko både for de selskapene som går foran, og en risiko for at offentlige midler går tapt. Hyop har mottatt betydelige offentlige midler både til drift og til investeringer (Om lag 30 millioner kroner, journ. anmrk.). Det er imidlertid grenser for hvilken risiko staten kan ta ansvar for, opp mot hvilken risiko et privat selskap selv skal bære. Vi håper nedleggelsen ikke får store negative konsekvenser for utviklingen av personbilmarkedet for hydrogen framover, fordi vi trenger alle teknologiene for å kutte utslipp fra transportsektoren.
Kommentar: Bomkrigen
Hydrogenbiler
* Har elektrisk motor.
* Strømmen kommer fra en brenselcelle hvor hydrogen reagerer med oksygen og frigjør strøm.
* Vanndamp er den eneste formen for utslipp.
* Kan kjøre like langt som fossilbiler.
* Så langt er det registrert om lag 120 personbiler som er hydrogenbiler i Norge.
* Både politikere og miljøvernere er enige om at hydrogen er et drivstoff for framtiden, både med tanke på personbiler, tungtransport og i skipsfarten.
* Enova har så langt bidratt med pengestøtte til sju hydrogenprosjekter. De omfatter både busser, trucker og andre hydrogenkjøretøy, samt til to eksisterende og fire planlagte hydrogenstasjoner.
