– Dette er ikke godt nok. Det kan ikke bare være arbeidstaker som får lov til å definere hva som er uønsket deltid. Det må også arbeidsgiver få lov til å gjøre. All deltid er i realiteten uønsket, sier kommunalpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Eirik Sivertsen.
Han mener det er et åpenbart kjønnsperspektiv på denne problemstillingen.
– Kvinner jobber mer ufrivillig deltid enn menn. De som jobber deltid må stresse for å fylle opp stillingsprosenten, får ikke banklån og blir mindre økonomisk uavhengige. Det er viktig å ha med seg den problemstillingen når vi diskuterer dette, påpeker Sivertsen.
Les også: Kraftig økning i antallet mødre som jobber heltid
Ferske julitall
Retriever har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund registrert antall utlyste stillinger innenfor helse- og omsorgssektoren, brukket ned til tallene for henholdsvis heltid og deltid og eksklusivt ekstravakter og sesongstillinger.
De nye tallene viser at heller ikke i juli har trenden endret seg. Av alle utlyste stillinger er heltidsandelen 48 prosent. Andelen deltidsstillinger er 44 prosent, mens 8 prosent er såkalte uspesifiserte stillinger.
Av totalt 1.265 utlyste stillinger innenfor helse- og omsorgssektoren i juli, var bare 632 heltidsstillinger. 550 av stillingene var deltid.
Akkumulert på årsbasis har det vært 29.562 utlyste stillinger. 14.334 på heltid – 13.004 på deltid. Fortsatt er det eksklusivt vikariater og sesongstillinger.
Deltidskulturen rammer helt spesifikt sykepleiere, men hos intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere, og stillinger innen forskning og undervisning, er antall deltidsstillinger i sterkt mindretall.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Dyrt med deltid
Eirik Sivertsen mener dette i en stor grad handler om politiske målsettinger.
– For arbeidsgiver er det åpenbart at det både er større kostnader og mer byråkrati knyttet til flere deltidsstillinger, mener Sivertsen.
– Det tar tid å administrere mange vikarer i en arbeidsstokk. Vi ser også en del undersøkelser som viser at mer heltid gir lavere sykefravær og gjør det enklere å satse på etter- og videreutdanning, sier Sivertsen.
Det er store forskjeller mellom både regioner og kommuner.
– Trondheim trekkes fram som et godt eksempel. Der har de kommet langt. Det er et uttrykk for politisk vilje. En politisk målsetting og ambisjon som er formulert på høyeste politiske nivå, mener Sivertsen.
– Hvis vi vil avskaffe deltid, er det mulig å gjøre det politisk hvis det er vilje til det. Mye tyder på at det ikke koster penger. Det koster kanskje de første årene, men senere er det snakk om besparelser, poengterer han.
– Går for tregt
KS-leder Gunn Marit Helgesen synes det er leit at utviklingen går så tregt.
– Vi jobber kontinuerlig med kommunene og arbeidsgiverne. De må bli tøffere, og politikere må gjøre vedtak som sier at det er heltid som gjelder. Vi er avhengig av å få med oss partene i arbeidslivet. De må også kunne gjøre noe for å se på turnusordninger og lokale løsninger. Det koker til slutt ned til en matematikk som viser hvordan turnuser skal gå opp. Men jeg sier ikke det for å unnskylde. Det går for tregt, sier Gunn Marit Helgesen til FriFagbevegelse.no.
KS kan også vise til rapporter som viser at det å satse på heltid nødvendigvis ikke er noe dyrere hvis man gjør det på en klok måte.
Kulturproblem
– De store forskjellene viser at dette er et kulturproblem, ikke et helgeproblem. For å få til flere heltidsstillinger må de begynne med å lyse ut hele stillinger, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By til FriFagbevegelse.no.
– Hvis arbeidsgiverne mener at flere helgevakter er det som skal til for å få rekruttert flere er de på villspor. Jeg forventer at både nasjonale og lokale politikere nå gir klar beskjed om at det er heltidsstillinger som gjelder når stillinger skal lyses ut, sier hun. (FRIFAGBEVEGELSE/ANB)
