– Vet du hva som er den eneste fellesnevneren for Viken?
Det er Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, som spør.
– Nei?
– Når innbyggerne i Viken skal på svenskehandel kjører alle sammen over Svinesund.
Vitsen hørte han av en lokalpolitiker fra Høyre, forteller Lundteigen. Den skal ha blitt brukt internt i regjeringspartiet for å forsøke å lage en litt munter spinn på opprettelsen av en region av fylkene rundt Oslo som ingen riktig klarer å begrunne.
Nettopp at det er langt mellom de entusiastiske forsvarene for konstruksjonen Viken gjør Lundteigen, som sitter på Stortinget som representant fra Buskerud, sikker på at Viken aldri kommer til å bli en realitet.
– Jeg er helt sikker på det: Her kommer de borgerlige til å snu.
– Viken kommer til å bli stoppet når det går opp for folk hva dette innebærer.
Les også: Viken skal hete Viken
En EU-drøm fra 90-tallet
«En politisk katastrofe». «Umulig å finne en begrunnelse». Lundteigen legger ikke noe imellom når skal beskrive det nye Viken som etter planen skal se dagens lys 1. januar 2020.
– Et Viken som ikke inkluderer Oslo henger ikke sammen, bokstavelig talt, sier Lundteigen.
– Og om vi ser til historien: Uten Vestfold henger ikke Viken sammen. Det er ingen historisk, logisk eller praktisk begrunnelse for dette som nå blir forsøkt lagd.
Lundteigen sier at han aldri får gode begrunnelser for hvorfor et stortingsflertall bestående av regjeringspartiene og KrF valgte å overkjøre fylkestingets vilje i alle de tre fylkene som nå skal bli Viken.
Det nærmeste han kommer en slags begrunnelse, sier har, er blant «elitene i Europabevegelsen» som ønsker seg et regionenes Europa.
– Det er en tilstand hvor nasjonalstaten er borte, og vi har EUs forente stater. Da vil regionene ha større makt enn i dag – fordi vi ikke har nasjonalstater.
Lundteigen minnes samtaler med EU-entusiaster på 1990-tallet, som drømte om et Norge delt i fire områder: Viken, Bjørgvin, Nidaros og Hålogaland.
– Jeg har ikke funnet noen annen logisk, ideologisk begrunnelse for Viken enn dette, sier han.
Les også: Ruter er ikke i rute til 2020
Regional konkurranse
Lundteigen ramser opp alt han mener er galt:
Det vil være 47 offentlige videregående skoler i Viken. Det vil være umulig for fylkespolitikerne å ha oversikt over alle disse.
Det foreligger forslag om å organisere Viken etter regjeringsmodellen, med et fylkesråd. Et av alternativene som diskuteres vil koste nesten 100 millioner kroner i året bare til den partipolitiske styringsmodellen.
Det er hundrevis av mil med fylkesveier i Viken. Lundteigen vet hvor krevende det er å ha oversikt over fylkesveiene bare i Buskerud. Ingen politiker i Viken vil ha nødvendig kunnskap og nærhet til å fatte informerte beslutninger.
«Noen ser for seg at Viken skal ha ansvar for flyplasser og jernbanestrekninger og jernbanetilbud. Dette må selvsagt være en nasjonal oppgave, vi er jo ikke et stort land.»
– Toppen av argumentasjon fra de oppblåste tilhengerne er likevel dette: Viken skal bli stort og sterkere, for å konkurrere om næringslivet mot andre regioner i Norge. Skal politikere lage en konkurranse mellom områder i Norge? Så Viken skal trekke til seg enda mer i en evig sentraliseringsprosess? I et område der prisene på eiendom er så høye at ungdommer må leie allerede i dag, til skyhøye priser?
Lundteigen avviser også det han kaller «kronargumentet for Viken-tilhengerne i Buskerud»: Kollektivtrafikken.
– Jo, vi har mange pendlere i Buskerud, og her må vi koordinere arbeidet med nabofylkene. Men Oslo er jo utenfor Viken. Dette koordineringsarbeidet kan gjøres like greit med tre fylker, altså Buskerud, Oslo og Akershus, som med to.
Les også: – Uansvarlighet satt i system
Buskerud vs. Viken
Dagsavisen skrev i går om at dagens fylker vil bestå som valgdistrikter ved stortingsvalget i 2021. Det gir enda flere utfordringer med Viken, ifølge Lundteigen. Blant annet i arbeidet med Nasjonal transportplan, der Viken skal komme med tilrådinger om hvordan Stortinget skal investere i vei og bane i Viken-området.
– Jeg kommer ikke til å følge en slik tilråding fra fylkespolitikerne i Viken. Jeg er valgt inn som ombudsmann for befolkningen i Buskerud, og kommer til å stemme for Buskeruds interesser.
Historiens skraphaug
Lundteigen er oppgitt, men også trygg i sin sak: Viken kommer til å bli skrotet.
– Jeg har ikke møtt en eneste folkevalgt på borgerlig side som er villig til å føre valgkamp for Viken. De må snart hoste opp gode argumenter før de skal møte våre skarpskodde folk. Det nytter ikke bare snakke om «robust» da. Tilhengerne av utopien Viken må forsvare at de vil sentralisere og skape mer byråkrati og feitere lønninger til politikerne. De må si det som det er.
Stortinget må snu og si nei til regionreformen i løpet av det neste året – hvis ikke vil det koste de borgerlige dyrt i valgkampen.
– For Viken eller mot Viken, det blir valgkampen. De som er for Viken får stemme Høyre, da. Og de som er mot får stemme Sp. Ja og nei, vi må ha det enkelt.
Jo lengre tid det går før de blå og gule snur, jo bedre er det for Sp, som vil være «knallharde» i denne saken. Men Lundteigen tror ikke Sp kan surfe denne bølgen altfor lenge:
– Det er med politikere som med gamle elgbikkjer før på jakta: Det skal ikke mye lukt av elg til for at bikkja vet hva som skjer. Det er på samme vis i politikken: Når motstanden er for stor og ingen støtter deg, så vet alle politikere at det ikke går bra til slutt, og at man må snu, sier Per Olaf Lundteigen.
Ap: Ingen skam å snu
Kommunalpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Eirik Sivertsen, er litt mer tilbakeholden når han blir konfrontert med Lundteigens klokkertro på at Viken kommer til å bli skrotet.
– Det er en ren spekulasjon. Regionreformen har vært oppe til votering i Stortinget to ganger, og flertallet bak reformen har holdt seg, sier Sivertsen, som imidlertid er snar med å legge til:
– Men jeg vil ønske et nytt forslag om å reversere tvangssammenslåinger velkommen. Det er ingen skam å snu, og om noen av partiene bak regionreformen er klare til å ombestemme seg, så vil vi stemme med dem.
