Gunvor Knag Fylkesnes, leder i Redd Barnas politikk- og samfunnsavdeling, sier til Klassekampen at hun er skuffet. Hun viser til en setning i budsjettforslaget der det står: «Ved eventuelt mottak av asylsøkere for å fordele ansvar mellom EU-/ Schengen-land skal dette tas innenfor tallet på kvoteflyktninger».
– 3.000 kan se ut som en økning. Men i dette 3.000-tallet har de også tatt med relokaliseringsflyktninger, som vi får fra asylsamarbeidet Norge har med EU og Schengen, sier hun.
Dermed kan tallet på kvoteflyktninger bli det samme som i dag, eller gå ned, avhengig av hvor mange relokaliserte asylsøkere Norge tar imot fra EU.
Les også: Her er sakene som kan vippe KrF til høyre eller venstre (Dagsavisen+)
Poster slått sammen
Innvandringspolitisk talsperson i Frp Jon Helgheim bekrefter det Redd Barna sier.
– Makstallet regjeringen har satt på 3.000 kvoteflyktninger neste år er lavere enn gjennomsnittet de siste fire årene, som er 3.110, sier han til Klassekampen.
Han sier tallet inkluderer relokaliseringsflyktninger og FN-kvoteflyktninger.
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vedgår at regjeringen har slått sammen to poster.
– Regjeringen vurderer en kvote på 3.000 plasser i 2019 som en økning sett opp mot at tallet på kvoteplasser i 2018 er på 2.120. Ved å inkludere mulige asylsøkere som relokaliseres i antallet kvoteflyktninger, setter regjeringen et tak for totalantallet man ønsker å ta imot, sier han.
– Helt uaktuelt
Til Aftenposten sier Helgheim at det er fullstendig uaktuelt at relokaliseringsflyktninger fra EU skal komme på toppen av kvoten med FN-flyktninger.
– Det er helt uaktuelt å øke taket på 3.000. En eventuell forpliktende avtale med EU må gå inn på samme kvote. Dette er smertegrensen for Frp, sier Jon Helgheim. (NTB)
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara sier de vurderer kvoten som en økning. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
