Et bompengeopprør er på gang i flere store byer.
– Folk er veldig sinte, sier kvinnen bak, Cecilie Lyngby.
Mobiliserer bilister
Det vekket et engasjement hos Lyngby som hun ikke hadde opplevd maken til. Så langt har denne «oppvåkningen» blant annet ført til:
23.000 underskrifter med krav om folkeavstemning om 53 nye bomstasjoner i Oslo.
En rekke brev til og møter med sentrale politikere.
Demonstrasjoner med tusenvis av deltakere.
Opprettelsen av Facebook-gruppa «Ja til miljø, nei til økte bompenger», som nærmer seg 11.000 medlemmer.
Les også: Enighet om 25 milliarder i bompenger
Neste trekk
Nå planlegger Lyngby sitt neste trekk.
– Jeg ønsker en felles markering hvor vi viser politikerne at vi er imot det høye nivået på bompengene. Vi planlegger derfor «picnic-demonstrasjoner» på samme dag i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Grenland, forteller hun.
Målet er å gjennomføre denne aksjonen i god tid før lokalvalget neste år.
– Jeg mener vi ble ført bak lyset ved forrige valg, sier Lyngby.
– Alle endringene som er på gang, med både flere bomstasjoner og høyere takster, kommer altfor fort, og de vil få store økonomiske konsekvenser for mange. Folk vil ikke greie å legge om livsstilen sin i løpet av bare noen måneder.
12. mai kunne Dagsavisen fortelle at Frp ønsker en folkeavstemning i Oslo og Akershus om de 53 nye bomstasjonene som er planlagt fra 1. mars neste år. Lyngby er glad Frp har adoptert hennes forslag.
– Jeg pratet med både Carl I. Hagen og Morten Stordalen om dette i november, og også med Eirik Lae Solberg i Høyre.
Lyngby er likevel ikke imot alle bomstasjoner.
– Jeg synes vi kan nøye oss med bomstasjonene vi har i dag i Oslo og Akershus. I tillegg må takstene ned til nivået de hadde før 1. oktober i fjor. Da ble de økt fra rundt 30 til 49 og 54 kroner.
Også når det gjelder hva bompengene skal brukes til, er Lyngby tydelig.
– Bompenger må brukes til å bygge nye veier, og når veiene er betalt, må bommene ned. Jeg synes ikke at kollektivtiltak skal finansieres med bompenger. Pengene til kollektivtiltak må hentes et annet sted, som ved å øke billettprisene for kollektivreiser.
Frp er enig med Lyngby i at for lite av bompengene går til veiprosjekter.
– Av det som kreves inn i Oslo, går bare 11 prosent til vei, mens 89 prosent går til kollektivtiltak. I Akershus går 70 prosent til kollektivtiltak, påpekte partiets Vibeke Limi overfor Dagsavisen 12. mai.
Les også: Bomringen: Så mye går til drift
– Opptatt av miljøet
Noen uker før det kunne Dagsavisen fortelle om 12 dager på rad med så dårlig luft i Oslo at den medførte «betydelig helserisiko». Det har aldri skjedd før.
– Er du ikke opptatt av bedre luftkvalitet og lavere utslipp av klimagasser, ved flere kollektivreisende og mindre biltrafikk?
– Jo, men det er allerede mange elbiler i Oslo, og hvis vi gir folk tid, tre til fem år til, vil mange andre også få mulighet til å kjøpe elbil, svarer Lyngby.
– Jeg er opptatt av miljøet, og jeg byttet ut min dieselbil da det ble kjent at slike biler var dårlig for luftkvaliteten. I stedet kjøpte jeg en bensinbil. Men jeg har ikke råd til å bytte ut den med en elbil nå. Det blir altfor dyrt. Slik er det for mange andre også. De trenger tid på seg til å spare opp egenkapital for å kunne kjøpe seg en elbil, fortsetter hun.
Lyngby avviser at kampen hun har begynt å føre for bilistene, implisitt også er en kamp mot syklister og kollektivreisende.
– Det jeg er opptatt av, er at folk må få reise på den måten som passer best for dem. Alle bor ikke slik til at de kan gå, sykle eller reise kollektivt. Andre, som jeg, må bruke bilen for å rekke alt det vi skal rekke. Likevel vil politikerne tvinge alle til å reise med buss og trikk. Likevel forteller de 50- og 60-åringer med helseproblemer at de må begynne å sykle. Dette gjør veldig mange sinte. Vi bor i et fritt land og vi må få gjøre som vi vil når vi skal bevege oss.
Parallelt med Lyngbys innsats, jobber Folkeaksjonen nei til mer bompenger med å bli registrert som nasjonalt parti. Organisasjonen ble etablert på Nord-Jæren kort tid før forrige lokalvalg etter vedtak om en ny bompengering, men klarte like fullt å få tre representanter inn i Stavanger bystyre.
Les også: – Senk prisene
10,7 milliarder
Det er 55 bompengeprosjekter i Norge, viser en oversikt fra Statens vegvesen, datert 30 april i år.
De omfattet 227 bomstasjoner i begynnelsen av mars.
Antallet vil stige betydelig, blant annet som følge av 53 nye bomstasjoner i Oslo fra mars 2019.
I fjor betalte bilistene 9,8 milliarder kroner i bompenger. I år er prognosen 10,7 milliarder, ifølge Motor.no.
Bompengeprosjektene inkluderer alt fra Tromsøpakke 3 i nord, til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen i sør.
Innkrevingen av bompenger skjer på veier, i bomringer, på ferjer og i form av lokal drivstoffavgift.
Bompengene for personbiler varierer mellom 5 kroner (E18 Gulli i Vestfold) og 150 kroner (Hardangerbrua i Hordaland og Finnøytunnelen i Rogaland).
For kjøretøy fra og med 3.501 kilo varierer bompengene mellom 10 kroner (E18 Gulli i Vestfold) og 600 kroner (Hardangerbrua i Hordaland).
Bompengeselskapene har rabatter for bilister de har avtaler med, som varierer mellom 5 prosent (bomstasjonene på Haugalandet i Rogaland) og 50 prosent (18 bompengeprosjekter).
I en del tilfeller opererer noen bompengeselskaper med andre rabatter for bilister med gyldig AutoPASS-avtale og AutoPASS-brikke fra hvilket som helst bompengeselskap.
