Kultur

De danske barnemagnetene

Selv uten å være blodfan av Danmarksferie, er det to ganger to grunner til å ta turen. Danmark har Tivoli og Legoland. Jeg har to barn.

Skal man velge Tivoli, Legoland, eller begge deler?

– Kan ikke vi dra til Legoland, pappa?

Før eller senere blir de fleste foreldre konfrontert med barnas ønske om å besøke Legoland. Seksåringen kom først med ønsket, men toåringen hengte seg raskt på.

– Jeg vil også til Legoland, sier lillesøster som ikke engang har fylt tre og som aldri har sett et bilde av parken. Det holder med tanken.

Legoland er en barnemagnet. Og sammen med Tivoli er det de to største attraksjonene for barn i Norden. Det høres ut som om alle barn har vært der. Hadde det vært opp til barna, så burde en tur ble en rettighet i barnekonvensjonen.

Lenge ble ønsket forsøkt oversett. For alle som elsker å legge sommerferien til et jyllandsk sommerhus er ikke Legoland-ønsket noe problem. Da er det bare å kjøre et par-tre timer. For andre som egentlig ikke har noe behov for å tilbringe ferien på en forblåst dansk slette, eller kjøre over hele halvøya fra en ferjehavn på nordsiden, så er det litt vanskeligere å oppfylle akkurat dette barneønsket.

Tivoli er litt mer attraktivt for foreldre som ikke nødvendigvis syns den jyllandske landsbygda er det deiligste stedet å være norsk i Danmark. For med tivoliet får man København på kjøpet, med langt mer urbane attraksjoner også for foreldrene.

Men hva med å kombinere de to. Turen til Legoland i den lille byen Billund er like lang uansett hvilken ferjehavn man kommer til fra Norge. Enten ferja går til Frederikshavn eller København, så er det en biltur på om lag tre timer til parken i Billund. Og tar man turen om Dronningens by, så får man da også Tivoli med på kjøpet.

Så da anledningen bød seg sist helg til å besøke begge barnedrømmene på en helg, var det bare å pakke sekken og be om en rolig reise med danskebåten.

Tivoli-dagen

– Ligger Tivoli virkelig her pappa, sier seksåringen.

Hun ser på inngangspartiet, og er overrasket over at himmelen kan være en port i en travel gate mellom jernbanen og rådhuset.

Innenfor løper barna over den åpne plassen for å finne de 24 attraksjonene når de har kommet inn. Første del av parken er restauranter, pantomimeteateret og musikkscener som utover sommerkveldene vil være fylt med stort sett kjente artister.

Men nå er det formiddag, det er nesten tomt, og bare småbarnsfamilier går blant karusellene og småbilene og andre tilbud som har åpnet såpass tidlig.

Tivoli har historisk klasse, og oppfyller alle krav til hva et klassisk tivoli skal ha. Her er de små karusellene, radiostyrte biler, sukkerspinn og boder hvor vi kan vinne bamser på en håndfull ulike vis.

Verdens eldste berg-og-dal-bane Rutsjebanen virker helt lik som da jeg selv fikk min første virkelige opp- og nedtur i sjuårsalderen, og den har også vært i drift i snart hundre år. Den går mer enn fort nok for toåringen. De to barna bak meg roper høyt i hver sving, og særlig i de mørklagte partiene. Tre vogner bak oss trekker en egen bremsemann i bremsene for at farten ikke skal bli for stor i nedoverbakkene. Mer fart tillater ikke verdens eldste fungerende berg-og-dal-bane.

Den langt nyere Demonen har ingen fartsbegrensninger. Men den krever derimot 140 cm høyde før man slipper til på de to loopene og en Immelmannloop (loop med skru) på de snaue to minuttene turen varer. Seksåringen må se langt etter den mens hun ser toåringen fryde seg over å «kjøre» veteranbiler.

Seksåringen blir også for snau når hun prøver å få hodet opp i høydegrensen for Himmelskipet, verdens høyeste huske, og montert i fjor. Hun får derfor ikke heist seg 80 meter opp i lufta og snurret rundt i stor fart i husken. Den er til og med større enn Det gylne Tårn, som trekker deltakerne opp i lufta og slipper dem raskt ned.

De ti centimeter større barna har ingen begrensninger, og får prøvd alt. Tivoli er nok mest laget for litt eldre barn. Seksåringen uten frykt hadde det knall, mens en litt mindre fryktløs lillesøster syntes det kunne bli litt skummelt. Selv det lille Pariserhjulet ble litt voldsomt i kjølvannet av berg- og dalbaneopplevelsen.

«Det ser litt skummelt ut», sier hun til den svært rolige båtturen. Men etter hvert slapp frykten taket, og karuseller og mye annet gikk veldig bra. Til og med den lille berg-og-dal-banen.

Og da det ble litt vind var det bare å søke tilflukt i en av de mange spisestedene og ta seg en kyllingburger. Eller legge en pause innendørs på akvariet.

Alt i alt har Tivoli noe for alle aldre, og området er så sjarmerende at også voksne strømmer til utover ettermiddagen. For Tivoli er som en elegant utgave av København. Tivoli rundet også fire millioner besøkende i fjor.

Mens sola gradvis slutter å lyse opp attraksjonene, og til sist forsvinner fra både Demonen og Himmelskipet, tennes det som skal være over 100.000 lyspærer, alle de 38 spisestedene er åpnet – og inn strømmer de voksne københavnerne for å spise en middag. Slik man har gjort det i over 160 år.

Men det går ikke for oss. To totalt utslitte barn må komme seg til hotellsengen. Slitne, men ikke utslåtte.

– Kan vi dra hit i morgen også, pappa?

– Trenger vi pass til Legoland

– Jeg trodde alt var bygd av Lego, jeg.

– Hva mener du?

– Båtene er det ikke, og ikke hotellet og ikke togene.

– Men søppelkassene er jo av lego da, legger hun forsonende til.

At ikke alt var bygd av små legoklosser var den eneste forventningen som ikke ble oppfylt i møtet med Legoland. For ellers skuffet ikke landet som nesten nærmer seg Vatikanstaten i størrelse.

Området er nesten dobbelt så stort som Tivoli. Og selv om Legoland ikke har den samme lange historien, så fyller landet 40 år neste år.

De klassiske Legotablåene med miniatyrmodeller fyller opp det første området etter inngangspartiet. Barna beundrer legolandskapene av blant annet Bryggen i Bergen, og løper raskt videre for å kaste seg over raskere attraksjoner.

Innover i parken kommer de åtte forskjellige temalandene som Duplo-parken, cowboy- og indianerland og vannaktiviteter. Gradvis blir aktivitetene mer fartsfylte. Innerst ligger de raskeste berg-og-dal-banene og robotarmen som slynger besøkende i alle retninger, gjerne opp ned.

– Det var kjempekult, sier seksåringen og stiller seg i kø en gang til.

Toåringen var mest fornøyd med toget som gikk på skinner i lufta og den klassiske karusellen.

Legoland er gjennomført på barnas premisser. Her ser du ingen voksne uten et barn eller to. Ifølge Lego er landet laget for barn opp til 12 år. Dette er primært noe man gjør for barnas skyld. Er det noe som er laget for voksne, ut over å få lykkelige barn, så er det en tredimensjonal kino og et nytt akvarium.

Parken er som Lego, trygt og funksjonelt. Etter at barna har nådd 130 cm, kanskje rundt seks år, er det fri tilgang til alle aktivitetene. Da er utfordringen bare å finne hverandre igjen uten klare avtaler. «Vent ved karusellen til lillesøster er ferdig», ble tolket som at man kunne gå fritt rundt uten mål og mening.

Sist helg var det behagelig fullt i parken. De elektroniske tavlene hadde på det meste et par minutters ventetid, mens det om sommeren kan bli opp mot en halvtime. Totalt besøkte 1,6 millioner parken i fjor. Det gjør den til landets største attraksjon utenfor København.

I løpet av seks intense timer var de fleste attraksjonene prøvd ut. Men helt utslitte var ikke barna. Det ble tid til litt leking på hotellet vegg i vegg med parken. Og dagen etter var det fint å ha noen timer til for å teste ut gårsdagens favoritter. Uten kø på «Power builder» var det en drøm for den eldste å ta seks raske turer i robotarmen. Men etterpå var det på tide med en rolig nedvarming via en båttur gjennom piratland og en siste tur opp plattformen som rolig snurret rundt mens man ble brakt til topps av tårnet. Her startet og sluttet Legoland-turen.

– Du får se deg godt rundt. Det er lenge til du kommer hit igjen.

– Ja da, kanskje et helt år.

Hva var finest?

Men hva er best? Tivoli, Legoland, eller begge på en gang. Det er på tide å høre sannheten, slik den bare kan komme fra små barn som ligger i dobbeltseng i lugaren på vei mot drømmeland og Oslo.

– Var det en fin tur?

– Ja

– Hva var finest?

– Den togturen som gikk rundt, sier toåringen. – Og bamsen.

– Den Legobilen som var en berg-og-dal-bane, svarer seksåringen.

– Hva var best da? Legoland eller Tivoli.

– Legoland, eller kanskje Tivoli.

Toåringen har nesten sovnet og det er bare en smal stripe igjen av den lange dagen da hun svarer på det siste spørsmålet

– Hvordan synes du det var i Danmark?

– Jeg har vært i Legoland. Hva er Danmark?

Barnas dom

Legoland er best for de minste barna. Tivoli har mest for de litt eldre barna.

Slik er dommen fra en håndfull barn som har besøkt de to store attraksjonene for barn i Danmark.

Mina Cock (10 år), Moss:

Legoland var best. Men loopen i Tivoli var den beste attraksjonen.

Andrea Rådahl (10 år), Fredrikstad:

Det er kjempegøy. Tivoli var best, særlig loopen.

Christine Rådahl (6 år), Fredrikstad:

Legoland var best, det var mer å gjøre der enn i Tivoli. Legobilen som var berg-og-dal-bane var best. Og robothånda.

Julie Elisabeth Smith Halvorsen (13 år), Oslo:

Tivoli var best, men den beste turen var robothånda i Legoland. Det var bra å få gjort så mye på kort tid. Jeg tror Legoland er best for de mindre barna, det er ikke så veldig utfordrende, men veldig koselig.

"Reisen i denne reportasjen var arrangert og betalt av DFDS Seaways.

Mer fra Dagsavisen