Kultur

Årsavgiften har vært midlertidig siden 1917

Forløperen til dagens årsavgift ble innført i 1917 og var opprinnelig ment som et midlertidig tiltak for å skattlegge luksus.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Siden vi alle igjen nå tvinges til å betale "Årsavgift" for å få lov å eie et kjøretøy med skilter har jeg skrevet noen ord. Jeg har skrevet litt om hvorfor jeg mener denne årlige avgiften på noen tusen kroner burde gått uavkortet til vedlikehold og utbedring av veinettet.

Tar jeg ikke veldig feil ga denne årsavgiften alene rundt 8,8 milliarder kroner i rene inntektertil statskassen i 2012, dette er før alle purregebyr tas med i regnestykket.
Dette er penger som brukes til alt annet en vei, om vi er heldige går noen promille av disse pengene tilbake til veinettet. Jeg har for ordenskyld tatt med teksten hvor regjeringen «forklarer» årsavgiftens hensikt:

7.2.2 Årsavgift:


Forløperen til dagens årsavgift ble innført i 1917 og var opprinnelig ment som et midlertidig tiltak for å skattlegge luksus. Til å begynne med var avgiften basert på kjøretøyets verdi, men ble etter hvert lagt om til en stykkavgift med faste satser.



Etter en midlertidig periode på nesten hundre år har dagens årsavgift har kun til hensikt å skaffe staten frie inntekter, inntekter som brukes til å bygge veier i eksempelvis Afrika i form av øremerkede bistandspenger. Årsavgiften pålegges med få unntak ALLE kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg og det tas ikke hensyn til om kjøpetøyet benyttes til "glede og lyst" eller til å frakte eksempelvis en rullestolbruker fra A til B.
Avgiften har fire ulike satser, avhengig av kjøretøytype. Høyeste sats for 2012
var 3 360 kroner og omfatter bl.a. personbiler. Derimot ilegges blant annet drosjer, ambulanser og traktorer en vesentlig lavere sats enn personbiler.


Satsene er i hovedtrekk:

Bil under 7 500 kilo kr. 2 885


Bil under 7 500 kilo, diesel uten partikkelfilter kr. 3 360


Motorsykkel kr. 1 765

Campingtilhenger over 350 kilo kr. 1 080


Tilleggsavgift for alle ovennevnte gruppen som påløper dersom man betaler avgiften EN dag for sent kr. 250




Moped, traktor, taxi, veteran, elbil med flere kr. 405

Tilleggsavgift for sistnevnte gruppe kjøretøy som påløper dersom man betaler avgiften EN dag for sent kr. 50




Årsavgiften kommer selvsagt bare i tillegg til de «daglige» skatter og avgifter som påløper norske bileiere i form av blant annet bompenger og bensinavgifter. Bilen har blitt en av statens største "melkekuer" og er det da urimelig å kreve at noe av pengene skal brukes til å redusere antall trafikkulykker med tragisk utfall?



Norge som liker å kalle seg et velstående land har faktisk Europas absolutt dårligste veier, dette gjelder både bredde på kjørebanen og standarden på veien. Opplysningsrådet for Veitrafikken(OFV) har sammenlignet to strekninger i Norge med tilsvarende strekninger i to andre land, resultatet er mildt sagt overaskende og nedslående.

Strekingene OFV har sammenlignet er:


Oslo - Trondheim og Stockholm - Gøteborg, hvor avstandene henholdsvis er 498 km og
469 km. Resultatet viste at man bruker i overkant av to timer mer i reisetid mellom de to norske byene sett i forhold til tilsvarende strekning i vårt naboland.

Også strekningen Oslo - Stavanger ble sammenlignet med strekningen Porto - Faro i Portugal disse er henholdsvis 558 km og 556 km, en bilist bruker nesten 3 timer lenger på å kjøre mellom de norske byene.


Jeg har ikke finregnet på dette, men man kan bare tenke seg hvilke summer man vil tjene på bygge ut veistandarden i Norge. Ikke bare vil man spare enorme summer i form av reduserte fraktkostnader på varer som fraktes langs veiene i vårt langstrakte land, men det vil også ha enorme miljøgevinster. Det nemlig ingen tvil om at alle de unødvendige timene yrkessjåførene må tilbringe langs dårlige og direkte trafikkfarlige veier også medfører enorme utslipp av ulike miljøskadelige avgasser. Også de helseskadelige NOx gassene vil kunne reduseres ved å bedre veinettet og dermed redusere tiden kjøretøyene slipper ut
avgass.

I 2006 var det nemlig bare rundt 5 % av veinettet i Norge som oppfylte kravet for "god veistandard", ved utgangen av 2009 var det fremdeles bare rundt 8 % som kunne sies å ha oppnådd den samme standarden.

Dette betyr at med dagens utbygging og vedlikehold av veinettet vil det ta nesten 100år før Norge kan «skryte» av å ha en «god» standard på veinettet i hele vårt langstrakte land. Og da er det ikke tatt hensyn til økningen av antall kjøretøy som naturlig følger med økningen av antallet innbyggere i Norge i den perioden.

Regjeringen med AP i spissen "skryter" av antall drepte i trafikken er redusert de senere år og bruker det som et argument i diskusjonene om vår tragisk dårlige veistandard. Jeg syns det er direkte småfrekt av Jens og hans regjering å forsøke å ta æren for at antall drepte har gått ned, det er rett og slett løgn.

Det er riktig og det er flott at antallet drepte i trafikken går ned, men dette skjer ikke fordi regjeringen satser på veiutbyggingen og det er helt andre grunner til antallet drepte og hardt skadde går ned. Regjeringen har ikke engang klart å gjennomføre sine lovnader om midt-deler langs Norges sterkt ulykkesbelastede veier.

Det er nemlig bilprodusentene som skal ha æren for denne gledelige utviklingen og IKKE Regjeringen. Bilprodusentene bruker milliarder kroner i året på aktiv sikkerhet i dagens biler, for ikke å snakke om alle de passive sikkerhetssystemene dagens biler utstyres med. En moderne bil er i tillegg utstyrt med en rekke systemer som skal forhindre ulykker, systemer som varsler føreren om bilen skifter fil, korter ned bremsestrekningen, forhindrer skrens og en rekke andre systemer som skal forhindre ulykker.

Og skulle ulykken inntreffe er en moderne bil blant annet utstyrt med airbagger, belte
strammere og stålbjelker i dørene som beskytter føreren. I tillegg er en moderne bil konstruert for å oppta kreftene som oppstår ved en kollisjon, bilen skal rett og slett deformeres. Denne deformasjonen medfører at kreftene som oppstår under en kollisjon fordeles utover ulike soner i karosseriet og ikke personene som befinner seg inne i bilen.

Og sannheten er at tallet hardt skadde og drepte ville vært enda lavere om regjeringen hadde satset bitte litt på trafikksikkerhet og utbygging av veinettet. Jeg minner om at bare i årsavgift betaler «vi» nesten 9 milliarder kroner rett til staten, det kunne blitt noen kilometer trafikksikker vei…



Husk dette når dere skal levere deres stemme for Stortingsvalget 2013.

Mer fra: Kultur