CANNES (Dagsavisen): Støyen rundt Olivier Dahans film om fyrstinne Grace av Monaco - med Nicole Kidman i hovedrollen - blir ikke mindre etter at filmen ble kastet til ulvene under Cannes-åpningen i går. Få filmer selv i Cannes er blitt møtt med så unison buing fra pressekorpset etter den første visningen, og de første anmeldelsene bød på ren slakt for den fra før omdiskuterte filmen. «Så tørr at den risikerer å ta fyr», skrev britiske The Guardian og ga den karakteren én. Dette kommer på toppen av pressemeldingen prins Albert i Monaco sendte ut tidligere denne måneden sammen med sine søstre, der han fordømte filmens portrett av foreldrene.
- Jeg er lei meg fordi det er blitt sånn og fordi filmen på ingen måte har en kritisk agenda mot familien eller mot Grace. Filmen er fiksjon, men den har et snev av sannhet. Jeg forstår barnas behov for privatliv og for å forsvare det private livet til moren og faren, men jeg tror at om de noen gang kommer til å se filmen, vil de se at den har mye ømhet for begge foreldrene. Denne filmen er også en kjærlighetshistorie, sier Nicole Kidman om «Grace av Monaco», som har norsk kinopremiere neste uke.
Hitchcock
Nicole Kidman kom til Cannes i går sammen med blant andre regissøren, Tim Roth og Paz Vega, som spiller henholdsvis Rainier og Maria Callas. Hun sier det både var en drøm og en utfordring å spille Grace Kelly (1929-1982), Hollywood-skuespilleren som etter å ha spilt i blant annet tre Hitchcock-filmer, forlot filmlivet 26 år gammel til fordel for giftermål med fyrst Rainier i miniputtstaten Monaco.
- Jeg har spilt virkelige personer tidligere, men forskjeller er at til denne rollen fantes det mye materiale man kunne se på, både film og skriftlige ting. Vi hadde fem måneder på forberedelsene, og jeg kunne gi henne både stemme og bevegelser, men vi snakket om at det var viktig å ikke bli fanget i hennes mimikk. Det var snarere snakk om å finne essensen av Grace enn det egentlige bildet av henne, sier Kidman, som særlig studerte Hitchcocks filmer.
- «Vindu mot bakgården» er den beste med henne, men det er også min favoritt-Hitchcock-film. Grace var smart. Hun hadde denne kjølige måten å være på, men hun hadde stor lidenskap for livet og greide å bevare verdigheten gjennom hele livet, noe som ikke er enkelt når man lever i rampelyset hele tida. Hun dro fra landet sitt, familie og venner, og hun og Rainier måtte bli kjent med hverandre. Hun fascinerer meg og gjør det fortsatt, og åpenbart fascinerer hun også resten av verden, slår Kidman fast.
Et eventyr
Fortsatt i dag er Grace Kelly ikke bare et av de store ikonene fra Hollywoods gullalder, men også en eventyrfortelling i seg selv på grunn av oppmerksomheten bryllupet og livet hennes fikk. Planene om en film har versert i årevis, og manuset var gjenstand for knallharde budrunder.
- Grace Kelly valgte kjærligheten. Det er mange som gjør det, men det som gjorde hennes valg unikt, er at hun var en stor filmstjerne i USA. Hun vant Oscar tidlig i karrieren, og så forlater hun alt det for å stifte en familie. Men jeg skjønner henne godt, sier Kidman.
Filmens handling foregår seks år inn i ekteskapet med Rainier. Forholdet dem imellom halter mot et politisk bakteppe som har rot i virkeligheten. Monaco var under stort press fra president De Gaulle, som krevde skatt av luksusparadiset Monaco i en krisetid da Algerie førte uavhengighetskrigen mot koloniherren Frankrike.
- Den politiske konteksten i filmen er reell og oppsto etter krigen i Algerie. Jeg ville vise den politiske konteksten som en del av historien og for å forsterke beskrivelsen av forholdet mellom Grace og Rainier. Grace måtte velge hva hun ville gjøre, om hun ville dra tilbake til Hollywood. Filmen handler om en kvinnes valg, og det håper jeg gjør den mer universell enn om den var et vanlig biografisk filmportrett, sier regissør Olivier Dahan.
I filmen får Grace tilbudet om hovedrollen i Hitchcocks «Marnie». Sier hun ja, vil det være slutten på hennes tid i Monaco.
- Å tenke på å forlate noe slikt som det hun hadde, er helt annerledes enn det å faktisk gjøre det. Selv om Hitchcock i motsetning til i filmen aldri dro til Monaco for å overtale henne til å ta rollen, så ringte han faktisk til henne, tilbød henne penger og ville ha henne i rollen. Hun valgte å ikke gjøre det selv om hun hadde lyst, sier Kidman, som nærmest blir emosjonell når hun snakker om Grace Kellys opprinnelige valg om å forlate Hollywood.
- Jeg ville gitt opp skuespilleryrket for kjærlighet uten å blunke. Hadde jeg måttet gjøre det, ville jeg ha funnet meg noe annet å gjøre. Det ikke å ha kjærlighet gjør livet tomt. Da jeg vant Oscar (for «The Hours», red.anm.) var det sånn at statuetten, den hadde jeg, men jeg hadde ingen i livet mitt. Det var den tyngste og vanskeligste tida jeg har hatt, sier Kidman.
I Cannes er det ingenting å si på humøret hennes, og selv ikke den dårlige mottakelsen legger en demper på hennes sedvanlige latterkuler. Hun er da også blitt en årlig gjenganger i Cannes de siste årene. «Moulin Rouge» hadde premiere her, for to år siden var hun på festivalen med filmen «Paperboy», og i fjor satt hun i juryen.
- Jeg elsker Cannes. Jeg har vært her i ti år, og mye av karrieren min er blitt formet her, sa hun i går mens fotografene gjorde seg klar til sirkuset på den røde løperen.
Ikke engang en slaktet film kan ødelegge en stjernespekket Cannes-premiere.
mode.steinkjer@dagsavisen.no
