– Det var den rystende oppdagelsen jeg gjorde under arbeidet med boken: Jeg kom over en 75 år gammel forbrytelse. Jeg brukte mye tid på å oppklare og avsløre hvem gjerningsmennene var. Og det var altså Vidkun Quisling selv som var en av gjerningsmennene bak ranet av det private boet etter en antikvitetshandler i Oslo, nemlig Philip Sam Watchman, forteller historiker Bodil Stenseth, forfatter av den nye boka «Quislings ran». Den ble lansert i går, og forteller om Villa Grandes 100-årige historie, men da særlig om tida Vidkun og Maria Quisling bodde her på 1940-tallet.
«Visste ikke»
«Jeg visste ikke om det», sa Vidkun Quisling i rettssalen under landssvikoppgjøret etter freden i 1945. Ifølge Stenseths bok gjentok Quisling dette flere ganger under ed: Han hadde ikke «hatt en anelse om» at den lille norske jødiske minoriteten skulle deporteres til Auschwitz og andre tillintetgjørelsesleirer i Hitler-Tyskland.
Nå kan historiker Bodil Stenseth dokumentere at Quisling godt visste at de norske jødene aldri kom tilbake igjen, og at han personlig fikk sin betrodde byråsjef Hans Næss til å organisere plyndringen av Philip Watchmans bo. Quisling fikk sendt hjem Watchmans verdisaker og møbler, enten til hytta «Ørneredet» i Asker, men hovedsakelig til Villa Grande på Bygdøy. Eller «Gimle», som praktvillaen fra 1917 het i Quislings tid.
Drept i Auschwitz
Historiker Bodil Stenseth mener at hennes funn om Quislings ran av den jødiske antikvitetshandleren Philip Watchman og hans familie er så oppsiktsvekkende at den norske okkupasjonshistorien må skrives om på sentrale punkter. Dokumentasjonen hennes viser nemlig at Quisling og hans krets var klar over at den jødiske minoriteten ble sendt til Tyskland og Polen for å bli likvidert som en del av Hitlers plan om «den endelige løsningen» for Europas jøder. Men Watchman-eksemplet viser også hvor aktivt norske NS-myndigheter deltok i det Stenseth kaller «den økonomiske tillintetgjørelsen av de norske jødene». Mange jødiske familier mistet både hus, hjem og eiendeler etter at de ble deportert.
– Alle i Norge har nok dessverre glemt familien Watchman nå, men moren Florence, faren Philip og sønnen deres Arthur på 16 år var alle norske statsborgere, og ble alle drept i gasskammeret i Auschwitz 1. desember, forteller Stenseth til Dagsavisen. Familien bodde i Markveien på Grünerløkka, mens Philip Watchman drev en kjent antikvitetsforretning i Tordenskiolds gate.
Norsk politi
26. oktober for 75 år siden ble jødiske gutter og menn arrestert og etter hvert sendt til fangeleiren Berg utenfor Tønsberg. I boka forteller et vitne at den fortvilede Florence Watchman kom løpende opp til Olaf Ryes plass, der venninnene hennes pleide å sitte sammen og prate. «De har tatt Arthur! De har tatt Arthur!»ropte Florence Watchman, fortsatt med kjøkkenforkleet på. Adoptivsønnen Arthur var hennes eneste barn. 26. november ble også hun hentet av norsk politi, sammen med andre jødiske kvinner, barn, eldre og syke.
De ble fraktet ned til skipet «Donau», der hun kan ha møtt mannen og sønnen igjen på kaia.
En samler
– Vidkun Quisling var selv kunst- og antikvitetshandler. Det slo meg under arbeidet med boka at her står vi overfor en samler. Det sies jo om samlere at de gjerne «går over lik» for å få tak i de fine eksemplarene. Her må vi si at Quisling gjorde nettopp det. Det var plyndring med døden til følge, sier Stenseth, som passende nok lanserte boka si i Villa Grandes lokaler på Bygdøy. I dag huser villaen Holocaust-senteret, men før det var huset eid av både industrimagnat Sam Eyde og skipsreder Henrik Østervold. Det er blitt brukt til alt fra sykehjem og skole til residens for Vidkun Quisling årene han satt ved makten. Quisling fylte villaen med kostbarheter, og levde der et liv i overdådig luksus sammen med kona Maria, mens den norske befolkningen slet med rasjonering og matmangel i det okkuperte Norge.
