---
4
FILM
«Jackass Forever»
Regi: Jeff Tremaine
USA, 2021
---
I oktober 2000 ble Johnny Knoxville skutt rett ut av en kanon, i det som skulle bli startskuddet for MTV-fenomenet «Jackass». Hvis du må benytte kateter i tre år på grunn av en jobbrelatert penisulykke, da er det vanligvis på tide å revurdere karrieren. Men ikke for Knoxville. I en alder av femti utsetter han seg fortsatt for livsfare (og blir skutt ut av nok en kanon) i «Jackass Forever», der hårfargen hans går fra mørkebrunt til grått i løpet av spilletiden. Knoxville er allikevel den i «Jackass»-gjengen som trolig har klart seg best. Ryan Dunn døde i en fyllekjøringslykke i 2011. Steve-O slet i mange år med rusmisbruk, men ser ut til å ha snudd om på livet sitt. Bam Magera ble utelatt fra «Jackass Forever» (noe som resulterte i søksmål, drapstrusler og mye bitterhet). Så denne lystige selvskadingen har hatt sin høye pris. At de gjenlevende «Jackass»-medlemmene nå er middelaldrende menn gjør det unektelig mer ubehagelig å se dem utføre stunt som potensielt kan gi dem seriøse, varige senskader.
Alle har blitt eldre. Ingen vil bli voksne. Både Steve-O og Knoxville endte opp i bæbubil rett til legevakten allerede andre innspillingsdag. Sistnevnte pådro seg dessuten flere bruddskader, hjerneblødning og en midlertidig hjerneskade mens han prøvde å imponere en okse med trylletriks. Ja, scenen er inkludert i filmen. Au. Så veldig au. Det er fortsatt fordømt mye moro å se disse idiotene risikere lem og liv for å underholde oss (og hverandre), men jeg håper oppriktig at de gir seg før ting går virkelig galt. Vel, enda galere.
[ Den japanske filmen «Drive My Car» tar oss med på en begivenhetsrik langtur gjennom ulendt landskap ]
Det har passert over elleve år siden forgjengeren «Jackass 3D» lekte seg med 3D-høyhastighetskameraer, mens den eneste gimmiken i «Jackass Forever» er nostalgifaktoren. Vel, det og over femti liter med ferskmelket grisesperma. Det går ekstra hardt utover penis og pung denne gangen, med flere mannlige kjønnsorganer i forskjellige grader av trauma enn vi noensinne har sett på kino. Det er en god grunn til at filmens produksjonsselskap heter Dickhouse Productions. Alt starter med en storslagen monsterfilm-parodi der penisen til Chris Pontius spiller rollen som Godzilla, og ender med en oppkast-sentrifuge som gjentar høydepunkter fra «Apokalypse nå».
Folk blir kvestet, skadet, vettskremt og utsatt for mer smerte enn de forrige filmene, men det går aller verst utover stakkars «Danger» Ehren McGhehey – som neppe kommer til å fostre noen barn etter filmens spektakulært smertefulle susptester. Han vil trolig også trenge terapi etter det traumatiske øyeblikket der Knoxville spenner Ehren fast til en elektrisk stol, dynker ham med honning og laksebiter. Og deretter låser ham inne i et rom med en bjørn. Ehren er også en av karene som blir narret til å tro at de blir innelåst i et bekmørkt rom med en klapperslange, og virrer panisk rundt mellom et bredt utvalg av «Hjemme alene»-feller. Et rampete stunt som ser ut til å ha vært skapt for å terrorisere slagefobiske Bam Magera. Så alt i alt er det kanskje like greit at Bam ble plassert i time-out denne gangen. Han har lidd nok.

Det føles sympatisk at Knoxville hele veien er veldig påpasselig med at dyrene som deltar her behandles bra, mens han samtidig ler så tårene renner over at kompisene blir hakket av gribber, bitt i fjeset av giftslanger, bitt i brystvorten av en edderkopp og stukket i fjeset av skorpioner. Steve-O gjør seg også fortjent til en lønnsforhøyelse ved å få tissen dekket av bier, og deltar i et vitenskapelig prompeksperiment som «Jackass»-gjengen har drømt om å få til i over femten år. Som gjestedeltager Eric Andre sier på et punkt: «Dette er ikke en Mensa-konvensjon».
Ingen kan beskylde denne gjengen for å surfe halvhjertet på gamle bragder, de satser hardere enn noensinne. Men selv om de utsetter seg for enda farligere stunts i håp om å tangere gamle meritter, er «Jackass Forever» på sitt beste i øyeblikkene der vi ser gamle kompiser som fortsatt har det skrekkelig morsom sammen. De har dessuten rekruttert en yngre generasjon med entusiastiske våghalser, som har så distinkte personligheter at de sklir skikkelig bra inn her: deriblant Sean «Poopies» McInerny, rapperen Jasper Dolphin, den robuste villmannen Zach «Zachass» Holmes og Rachel Wolfson som «Jackass»-gjengens første kvinnelige medlem.
[ Dramaserien «Pam & Tommy» på Disney+ er en runddans av sex, rock n’ roll og en videotape ]
Det lett å mistenke at de vil spille en mer sentral rolle hvis «Jackass»-serien fortsetter etter dette, mens gamlegutta trekker seg tilbake. Johnny Knoxville har uttalt at dette blir hans siste «Jackass»-film som aktiv deltager, og flere andre gjør det temmelig klart at de har fått nok nå (særlig Dave England virker åpenlyst miserabel under mesteparten av spilltiden). Så det føles som et bra tidspunkt å overlate festen til en yngre gjeng med rumpeklovner, som fortsatt har noe igjen å bevise. Ikke alle stuntene er like oppfinnsomme, men de beste oppnår en perfekt slapstick-poesi som fikk meg til å le hardere og mer hjertelig enn det meste jeg har opplevd siden pandemien startet. Hvis hjertet ditt er så mørkt at du ikke kan finne ekte glede i å se gamle venner som dynker hverandre med grisesperma, da kan jeg ikke hjelpe deg.
