– «Parvat» er verken fusion eller crossover, det er en musikk som er indisk og vestlig samtidig. Kanskje er det andre-generasjonsmusikk, står det i presentasjonen av det nye albumet, som er spilt inn med Kringkastingsorkesteret. Harpreet Bansal spiller også fiolin på det mye omtalte sporet «Baraf/Fairuz» på det nye albumet til Karpe. Beskrivelsen av hennes egen musikk passer godt med Karpes fortellinger om det de kaller diaspora-pop?
– Det er jeg helt enig i. Det er akkurat den følelsen jeg har. Dette er jo en gammel tradisjonsmusikk, som jeg prøver å ta inn i tiden vi lever i. Jeg leste den saken i Klassekampen (av Yohan Shanmugaratnam, vår anm.) om teksten i «Baraf/Fairuz». Det med foreldrene og hvor de kommer fra – man kjenner seg så godt igjen i det med røttene man ønsker å beholde, som man ikke vil miste, og finner en måte å ta med seg videre i sitt eget liv. Det er vemodig og sårt, men fint samtidig, sier Harpreet Bansal.
[ Når Karpe går i loop: Ny film og ny musikk ]
Stort format
Harpreet Bansal er født i Oslo, med indiske foreldre. Hun begynte å lære om ragatradisjonen allerede som toåring, av sin far Harbhajan Singh Bansal.
– Han sang til meg, og jeg repeterte. Så begynte jeg å spille på harmonium, til jeg fikk fiolin som åtteåring, forteller hun. Senere studerte hun ved Norges musikkhøgskole, med en master i indisk klassisk musikk.
Platene til Harpreet Bansal har hittil kommet ut på Jazzland, men denne kommer på selskapet Lawo Classics. «Parvat» er et bestillingsverk for Kringkastingsorkesteret, der Harpreet Bansal også har med Vojtěch Procházka på harmonium og Sanskriti Shrestha på tabla. Begge er medlemmer i hennes egen faste trio, og i Harpreet Bansal Band når de blir utvidet med noen musikere til. Med disse besetningene har Bansal gitt ut tre album allerede. «Samaya» ble nominert til Spellemannprisen i 2018, i åpen klasse. Det er nemlig vanskelig å kategorisere musikken til Harpreet Bansal.
«Parvat» betyr «fjell» på sanskrit. Tittelen skal symbolisere det storslåtte, luftige i musikken.
– Titlene kommer alltid etter musikken. Denne gangen måtte det være noe stort, i forhold til formatet. Jeg måtte tenke på musikken som en utvidelse av det jeg gjør i bandformat. Det er mye som skjer i løpet av de minuttene den varer. Det føles som et stort fjell som jeg skal bestige. Da var «Parvat» en passende tittel, forklarer hun.
Raga i bunn og grunn
Harpreet Bansal gjorde noen konserter med Oslo-Filharmonien i forbindelse med 100-årsjubileet deres i 2019, en «nabolagsturne» til bydelene i Oslo, der de spilte en ti minutter lang versjon av en komposisjon hun før hadde spilt med bandet sitt.
Musikken på «Parvat» tar utgangspunkt i indiske ragaer i et stort format. Jeg har aldri gjort dette med et orkester før, sier hun.
– Utfordringen var å få notert musikken ned. Jeg har ikke klassisk komponistutdanning. Vi øver inn musikk «på øret» i bandet mitt, det er sånn jeg er vant til å jobbe. Men jeg hadde veldig gode folk å jobbe med, sier Bansal, som har fått musikken orkestrert for KORK av Jan Martin Smørdal og Jon Øivind Ness.
«Parvat» er et storslått verk, som er både spennende og vakkert å høre på, også uten forhåndskunnskaper om indisk musikk. For eventuelle lesere som bare har hørt om Raga Rockers – hva er en raga?
– En raga er en tonerekke, i en bestemt rekkefølge, som kan minne om en skala. Disse tonene danner et utgangspunkt for komposisjon og improvisasjon. Da er det ikke lov å ta inn andre toner i denne bestemte ragaen. Ragaen kan også være verket, komposisjonen som kommer ut av dette, forklarer Harpreet Bansal.
Spiller med mange
Harpreet Bansal er ofte å høre i andre sammenhenger enn sine egne. Da D.D.E. fikk Spellemanns ærespris i 2019 begynte den delen av showet med at hun spilte sin egen komposisjon «Vishnu på kaia». Da vi svippet innom Store Studio for å høre KORK-konserten til Trygve Skaug i 2020 var hun der også. Og da Nils Petter Molvær kom tilbake på scenen med bestillingsverket «Framework» på Kongsberg Jazzfestival i 2021 spilte fiolinen hennes en sentral rolle. Nå får enda flere høre henne med Karpe, med innspillet på «Bairaf/Fairuz».
– Jeg synes jeg får gjort mye av mitt i de sammenhengene også. Da jeg ble spurt om å samarbeide med Trygve Skaug og Nils Petter Molvær, så var det nettopp fordi de ville ha meg til å gjøre noe annet enn å bare spille et ferdig arrangement. Noe med et mer personlig preg. Det setter jeg veldig pris på, å møtes musikalsk og prøve å få det jeg gjør til å passe inn i deres verden.
[ "Encanto" og andre store soundtracks fra våre liv ]
Mye å gjøre
Harpreet Bansal har mye å gjøre i vår – blant annet skal hun på europaturné med den tyske artisten Simin Tander. Lørdag 26. februar er hun med sitt eget band på minimalist-festivalen Interpuls i Kulturkirken Jakob i Oslo. I mai er hun en del av Espen Bergs bestillingsverk «Water Fabric» på Jazzfest i Trondheim og Maijazz i Stavanger.«Parvat» ble spilt inn med Kringkastingsorkesteret i slutten av februar 2020, bare et par uker før pandemien hadde gjort det umulig. NRK har konserten i nettspilleren sin til evig tid. Hun håper å få framført «Parvat» igjen på scenen også, enten med KORK eller andre orkestre.
– Det har gått to år siden dette ble spilt inn, så det føles bra å få albumet ut i verden. Jeg er spent på hvordan det blir mottatt. Det springer ut fra en tradisjon som er tatt fram til vår tid. Det er alltid ulike meninger om dette, med nye elementer inne i en gammel tradisjon. Men jeg vil lage musikk ut fra hvem jeg er, sier Harpreet Bansal.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
