---
5
FILM
«The Batman»
Regi: Matt Reeves
USA, 2022
---
Et skarve univers har blitt altfor trang for den enorme mengden av superheltfilmer, så nå har studioene sparket opp portene til multiverset. Parallelle dimensjoner og alternative verdener har blitt en grei løsning for å floke opp kompliserte tidslinjer, og tillate at flere skuespillere portretterer de samme rollefigurene. Både Ben Affleck og Michael Keaton står klare til å spille sine varianter av Batman i høstens kommende «The Flash»-film, men før den tid introduseres nå en yngre utgave av «The Batman».
Portrettert med sårbar intensitet av Robert Pattinson (Battinson?), som angivelig befinner seg i en alternativ verden kalt Earth-2. Fint få superhelter er skildret på så drastisk forskjellige måter som Batman, han skifter form i takt med tidsalderen. Superman er alltid Superman, mens Lynvingen kan være alt fra en gjøglete tøysekopp med brystvorter på drakten til en nihilistisk fare for sine omgivelser.
Fikk du med deg dette Batman-stuntet i London:
Tre timer lang «Batman»
Årets «Batman» reflekterer en ny æra; en motvillig antihelt preget av eksistensiell angst, raseriproblemer, traumer, fremtidsfrykt og depresjoner. Så ja, veldig 2020-tallet. Regissør/manusforfatter Matt Reeves («Cloverfield», «War for the Planet of the Apes») ser ut til å ha angrepet denne oppgaven med et klart mål: å overgå Christopher Nolans trilogi. «The Batman» er dunklere, mer kompleks og ikke minst: enda lengre enn noen av Nolans filmer – med en spilletid på vanvittige tre timer! En ambisiøs noir-thriller som tar flere skritt nærmere vår egen virkelighet, og våger å være enda mørkere. Bokstavelig talt, for noen ser ut til å ha skrudd ut mesteparten av lyspærene i Gotham City.
[ Den japanske filmen «Drive My Car» tar oss med på en begivenhetsrik langtur gjennom ulendt landskap ]
Tonen skiller seg markant ut fra noen av de tidligere filmversjonene av «Batman», og det føles som en triumf at Reeves har skapt en særegen, historiedrevet seriemorder-thriller som retter fokuset mot Batmans betydelige evner som detektiv. Millionærarvingen Bruce Wayne (Robert Battinson) har på dette tidspunktet bare et par års fartstid som maskert forbryter-bekjemper, og han har sine innkjøringsproblemer. En rasende, ung mann drevet av usunne hevnfantasier og barndomstraumer, som fortsatt er i tvil om denne Batman-greia egentlig er en god ide. Han har skapt et symbol som sprer frykt blant småforbrytere, men står samtidig i fare for å gjøre byen enda verre. Gotham City er en skitten kloakk overflommet av kriminalitet, klasseforskjeller og korrupsjon, som muligens er for ødelagt til å kunne reddes.
[ Dramaserien «Pam & Tommy» på Disney+ er en runddans av sex, rock n’ roll og en videotape ]
Catwoman og The Riddler
Batman har i alle fall vunnet tilliten til en av politietatens få hederlige menn: politiinspektøren Gordon (Jeffrey Wright), som fortsatt er noen år unna forfremmelsen som kommisjonær. Sammen etterforsker de en ny trussel som er i ferd med å avdekke hvor dypt korrupsjonen har forgiftet grunnvannet i Gotham. En seriemorder (Paul Dano) med stor sans for gåter og kryptiske ledetråder, som angriper byens maktelite. Hans motivasjoner, metoder og agenda er kanskje ikke så fryktelig forskjellig fra Batmans, rent bortsett fra at The Riddler har null respekt for menneskeliv, enda dypere psykologiske problemer og plasserer ofrene sine i «Saw»-aktige torturfeller. Drapene har muligens en forbindelse til Bruce Waynes fortid, og kompliserte forgreninger som involverer gangsterne Carmine Falcone (John Turturro) og hans håndlanger Oswald «The Penguin» Cobblepot (en ugjenkjennelig Colin Farrell, under et tykt lag med overbevisende sminke).
På veien krysser også Batman spor med Celina «Catwoman» Kyle (Zoe Kravitz), som selvfølgelig har sin egen agenda. Det er mange brikker på dette sjakkbrettet, og i et forsøk på å stramme inn spilletiden ble minst en sentral rollefigur (nesten) snauset bort på klippebordet – og han vil trolig spille en mer sentral rolle i oppfølgeren.
Robert Pattinson har for lengst bevist at han er en spennende og konstant severdig skuespiller, som er tiltrukket av ukonvensjonelle roller og alltid gjør noe uventet med dem. Hans Bruce Wayne er full av interessante grånyanser, og nærmere Kurt Cobain som Hamlet enn den hedonistiske playboyen han så ofte foretrekker å spille. Jeg er ikke overbevist om at Bruces hemmelige identitet som Batman er særlig godt beskyttet: du må være temmelig nærsynt for å ikke umiddelbart kjenne igjen det markante hakepartiet hans. Men det føles passende at denne yngre utgaven av Batman fortsatt er litt umoden, litt emo og litt ute av kontroll.
[ Eventyret om Prinsesse Diana fortalt som gotisk mareritt ]
Lav aldersgrense
Han står i fare for å bli den typen gravalvorlig, selvbesatt Batman som «Lego Batman» gjorde så treffsikkert narr av («Darkness! No parents!»), men Matt Reeves kalibrerer tonen unna det selvparodiske. Til stor del takket være et førsteklasses filmfoto av australske Greig Fraser (nylig Oscar-nominert for «Dune»), og et kraftfullt musikkspor av Oscar-vinneren Michael Giacchio. Det eneste som holder filmen litt tilbake er en lav PG13-rating (her hjemme har den fått aldersgrense 15 år), noe som var et urokkelig krav fra Warner Bros-studioet. De lærte åpenbart ingenting av kassasuksessen med «Joker» (2019), som tjente inn over en milliard dollar med streng voksengrense.
Reeves har gjort sitt ytterste for å skape en moden, kompleks thriller som slingrer seg rundt denne begrensningen, men «The Batman» er ikke i sin natur en film som på noen måte passer inn i rammen av en familievennlig aldersgrense. Reeves drikker fra flere av de samme kildene som «Joker» (inklusive «Taxi Driver»), men «The Batman» minner mer om David Fincher-klassikerne «Seven» og «Zodiac».
Ny Batman-trilogi
Mye står på spill for Warner Bros, som satser på at dette blir starten på en ny «Batman»-trilogi og er i full gang med forproduksjonen av flere avlegger-serier for HBO Max (inklusive en opprinnelseshistorie om The Penguin, med Colin Farrell tilbake i fetdrakten). Etter flere bomskudd enn fulltreffere under Zach Snyders tid bak roret ser det ut til at studioet endelig har begynt å forme et stilsikkert superhelt-univers, som gjenskaper DC-tegneseriene på en trofast måte. Dette er en av deres mest gjennomført vellykkede og særegne så langt!
