Han var som et vilt dyr som fant et hull i gjerdet i eksplosive «Something Wild» og «Goodfellas», før han tiår senere ble dobbelt så djevelsk i «The Many Saints of Newark». En hel filmverden er rystet over nyheten om at den amerikanske skuespilleren Ray Liotta overraskende døde torsdag mens han sov. Ifølge amerikanske medier skal det ha skjedd av naturlige årsaker, midt under innspillingen av thrilleren «Dangerous Waters» på Den dominikanske republikk. Symptomatisk nok var dette en av tre filmer han jobbet med bare nå i 2022, som en av Hollywoods mest hardtarbeidende og etterspurte skuespillere med et hundretalls roller på samvittigheten. Raymond Allen Liotta ble bare 67 år gammel.
Det er mange skuespillere som mestrer rollen som «bad guy» innen amerikansk film, men Ray Liotta var Hollywoods beste «bad guy». Særlig to filmer skulle gjøre han til en skuespiller som var lettere å gjenkjenne en de fleste. Med sitt isende blå blikk som sto ut fra mørket som omga han, var han som skapt for roller som psykologisk villmann eller blåøyd djevel, noe han også mestret til perfeksjon og med stor spennvidde i en rekke titler. Men den første rollen han virkelig slo gjennom med var egentlig like typisk for Liotta, som en karakter av en helt annen støpning som varslet at Liotta også behersket roller av varm, vittig og leken dybde. I «Fields of Dreams» («Fortidens helter») fra 1989 spilte han baseball-legenden Shoeless Joe, mot blant andre Kevin Costner og Burt Lancaster, i det som skulle bli veteranskuespillerens film. Liottas rolle bidro til å gjøre det bittersøte spøkelsesdramaet, om treneren som setter sammen et lag av fortidens store spillere, til en suksess uten like blant hjemmefansen.
[ Intervju med Colson Whitehead: Folk og røvere i Harlems underverden ]
Han var langt over 30 år da han slo gjennom, etter å ha spilt i et par mindre minneverdige TV-serier før han gjennom bekjentskaper fikk rollen som Melanie Griffiths psykopatiske og voldelige ekskjæreste i Jonathan Demmes «Something Wild» («Farlig flørt»). Etter den innsatsen sto døren åpen til flere roller der man aldri visste hvor man hadde han, sjarmerende som et fyrverkeri men like eksplosiv. Det er lett å forstå hvorfor han først ble tilbudt en rolle i «The Sopranos», og ryktene vil fortelle at det var selve rollen som mafiabossen Tony Soprano. Attpåtil var Liotta født midt i Sopranos-land, i Newark, New Jersey i 1954. Liotta takket angivelig nei til rollen som skulle bli ikonisk med James Gandolfini, fordi han ikke følte for nok en mafiarolle. Han hadde jo allerede sin helt egen i ryggen, som Henry Hill i Martin Scorseses mesterverk «Goodfellas» («Mafiabrødre»).
Scorsese hadde sikret filmens finansiering med Robert De Niro i rollen som den lokale lederen Jimmy Conway, og lette etter en skuespiller til den virkelige hovedrollen Henry Hill, en ung rakker som vokser opp i Brooklyn og drømmer om å bli en «wise man», en av de store gutta som alle frykter. Han jobber seg opp allerede fra 11-12-årsalderen midt på 50-tallet, og blir etter hvert en av de mest beryktede og voldelige hovedmennene, full av kokain og kald kynisme. Men etter å ha blitt arrestert i 1980 blir han en FBI-informant som i lange perioder lever et dobbeltliv. Filmen bygget på den beryktede forbryteren Henry Hill og boken om han og Lucchese-dynastiet, en av New Yorks mest kjente mafiafamilier. «Goodfellas» bygget på boken om Hill, «Wiseguy: Life in a Mafia Family».
[ Erik Poppe lager film om Quisling, presenterte planene på festival ]
Scorsese visste at han hadde funnet riktig skuespiller da han så «Something Wild». Liottas sjarmerende voldsspiral ble da også «Goodfellas» midtpunkt og motor. Med De Niro og Joe Pesci i tillegg var det duket for en av filmhistorien mest besnærende trioer, med den hysteriske, leende og labile Liotta som magnet. Filmen regnes av mange som Scorseses beste.
Ray Liotta visste hva det ville si å være en outsider. Han var foreldreløs og ble adoptert som liten av en italiener som eide en liten butikk i Newark, og hvem Liotta fikk navnet sitt fra. På egen hånd fant han senere ut at hans biologiske opphav i hovedsak var skotsk. På college og universitetet studerte han teater og skuespill, og fikk snart mindre roller i musikaler og såpeserier på TV. Han kom likevel sent til selskapet og de store rollene, men «Goodfellas» åpnet alle dører. Ikke dermed sagt at han gikk gjennom dem alle.
Han vekslet mellom filmer og TV, i mange roller som befestet ryktet hans som råtass på film, blant dem «Unlawful Entry», «Cop land» og «Phoenix». Men han gjorde også en rekke overraskende valg som viste hans komiske talent og rekkevidde som karakterskuespiller. I HBO-produserte «Rat Pack» portretterte han Frank Sinatra, han gjorde gjesteroller i en rekke TV-serier som «Modern Family» og «Akutten», som ga han en Emmy. På 2000-tallet holdt han seg i det psykologiske mørke landskapet i filmer som «Hannibal» mot Anthony Hopkins» og i dopdramaet «Blow», men de siste årene gjorde han bevisste valg i en annen retning, som i Noah Baumbachs «Marriage Story».
Da «The Sopranos»-skaperen James Chase skulle lage spillefilmen basert på den unge Tony Soprano, skjønte Liotta sin besøkelsestid. Han satte seg selv på flyet til New York og oppsøkte Chase for å få en rolle. Og denne gangen ble det noe av, og ikke bare en rolle, men to. Dobbeltportrettet som «Hollywood Dick» Montisalti og Salvatore «Sally Moltisanti» var noe av det aller beste med fjorårets film «The Many Saints of Newark». Flere prosjekter hvor han hadde roller vil få premiere i tiden fram over, blant annet true crime-serien «Black Bird» som kommer nå i sommer.
James Mangold, regissøren bak Liotta-filmer som «Cop Land» og «Identity», uttaler nå at bak et tøft ytre og signaturroller pakket med vonde og forknytte følelser, var han en søt og leken samarbeidspartner og en briljant skuespiller. Vi tror Mangold når han sier det. Uten den kombinasjonen ville vi verken hatt Liottas vanvittige portrett av Henry Hill eller det gjennomborende blikket som gjorde utallige andre filmer og rollefigurer verdt å huske.
