Kulturbransjen har hatt store forventninger til Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), som har lovet et «kulturløft», og å bruke ett prosent av statsbudsjettet på kultur. Men kutt og innstramminger preger avsparket til statsbudsjettet for 2023, som legges fram torsdag 6. oktober.
Ifølge rapporten «Sterkere tilbake» har kunstnerne på scenefeltet vært blant dem som ble hardest rammet av koronapandemien. Blant løftene fra Hurdalsplattformen som kan bli satt på vent ifølge Aftenposten, er innføringen av en insentivordning for ny norsk dramatikk.
Forbundsleder i Dramatikerforbundet, Ellisiv Lindkvist, understreker overfor Dagsavisen at det aller viktigste for dem, og trolig for store deler av scenefeltet, er insentivordningen.
– Den er nedfelt i Hurdalsplattformen og vi har forventninger om at den skal komme. Jeg har sett at det står i Aftenposten at den kan bli satt på vent, men den trenger ikke å være større enn ti millioner kroner. Vi kan få mye ut av en veldig lav sum. Selv om de har sagt at vi må vente, tenker jeg at hvis det skal være noe positivt med kulturbudsjettet, kan det jo være insentivordningen. Det synes vi i Dramatikerforbundet hadde vært fint, sier hun.
En insentivordning er en tilskuddsordning som skal bidra til å øke effektiviteten eller verdiskapningen, eller bidra til å gjennomføre et prosjekt eller en etablering. En slik bransjeavtale vil sikre norske dramatikere et vesentlig honorar, i en tid hvor teater etter teater har kutte ut planer om å bestille nyskrevet norsk dramatikk.
[ Kan bli full stopp i statsbudsjettet for kultur: – Ikke bra nok, rett og slett ]
Lite penger, stor forskjell
Lindkvist mener en slik insentivordning som regjeringen har lovet vil bidra til at mange teatre kan satse på ny norsk dramatikk. Tidligere denne uka skrev Hans Antonsen, direktør på Det Norske Teatret, et debattinnlegg på scenekunst.no retta mot kulturminister Trettebergstuen.
«Alle skjønner at statsbudsjettet for 2023 må bli stramt. Det er urolige tider, det er krig i Europa. VI har en nasjonal økonomi som ikke tåler stort mer av pengebruk. Men hvor kommer den fra, forestillingen om at kunst og kultur alltid skal stå så høyt på kuttlista når tidene blir vanskelige?», skriver Antonsen.
– Hva vil det ha å si for dere dersom det blir full stopp, og insentivordningen for ny norsk dramatikk settes på vent?
– Det er selvfølgelig synd. Det er nettopp når det står mye på spill, som krig i Europa, at vi må tenke på det Churchill sa: what are we fighting for? Kulturen er vår nasjon, hvis vi bruker masse penger på forsvar og ikke på kultur, hva er det da vi egentlig forsvarer? Det er snakk om lite penger i statsbudsjettet som kunne gjort en stor forskjell for feltet. I alle de andre departementene forhandles det om helt andre summer, svarer Lindkvist.
[ Lars von Trier åpner porten til helvete og «Riket» på nytt (+) ]
Store forventninger
I et Facebook-innlegg tidligere i høst skrev leder av Kulturrådet, Sigmund Løvåsen blant annet at konkurransen om midler fra Kulturrådet og andre er beinhard. I kommentarfeltet til Løvåsen kom Trettebergstuen med en advarsel om det kommende statsbudsjettet:
« … jeg kan bare varsle at 23-budsjettet ikke blir et budsjett med verken store styrkinger eller nye satsinger. Gitt den økonomiske situasjonen.»
Ti millioner kroner til en insentivordning ville hatt mye å si for scenekunstfeltet på begge sider av bordet, både dramatikerne og kunstnerne, de som skriver, og teatrene, de som produserer, mener Ellisiv Lindkvist.
– Jon Fosse og Arne Lygre hadde ikke kunnet bli så store som de er i dag hvis de aldri hadde blitt gitt en sjanse. Alle kan selvfølgelig ikke få en slik suksess med en gang, men det er noe med å tørre å satse på nye norske dramatikere, og satse på at de får trent på å skrive norsk dramatikk, sier hun.
Skulle det bli slik Aftenposten-artikkelen antyder, at kulturbudsjettet pauses og Dramatikerforbundet og mange andre kulturaktører må smøre seg med tålmodighet, er Lindkvist imidlertid ikke ute etter å kritisere Trettebergstuen.
– Jeg ser at det er en utrolig vanskelig situasjon hun har havnet i. Det er varslet om tidenes strammeste statsbudsjett. Jeg tror Trettebergstuen har et genuint ønske om å gjøre mye bra for kunst- og kulturfeltet, sier Lindkvist, men presiserer:
– Men får vi det ikke nå, har jeg store forventninger for statsbudsjettet for 2024. Det er ikke gitt noen signaler om at dette ikke skal gjennomføres, men at det kan ta lengre tid.
[ Fikk byens kunstnerpris for krigsparken - så fikk de nei til støtte ]
For lite midler
For et par uker siden fikk Morten Traavik, Kultur-Norges kanskje mest omdiskuterte mann, avslag fra Kulturrådet på sin søknad om 22 millioner kroner i fireårig kunstnerskapsstøtte. Da ble det bråk helt inn på Stortinget. Han mente avslaget var politisk motivert hevn fra Kulturrådet, noe Kulturrådet blankt har avvist.
Med teaterstykket «Sløserikommisjonen» ville Traavik skape en diskusjon rundt Kulturrådet og statlig finansiering av kunst, og med på laget hadde han Are Søberg, som med sin Facebook-side Sløseriombudsmannen offentlig har kritisert finansiering av kunst. Samarbeidet mellom dem har skapt kaos i kunstmiljøet.
I et innlegg på Dramatikerforbundets egne nettside skriver Lindkvist at Kompaniet til Morten Traavik var et av 33 kompanier som fikk avslag på kunstnerskapsstøtte etter å ha fått 32,4 millioner siden kompaniets oppstart.
«Problemet er ikke at Traavik har fått avslag. Det er det 32 andre kompani som også har fått. Problemet er at det er for lite midler», skriver hun.
– Det er stor diskusjon rundt tildelingene til det frie scenefeltet, men vi glemmer hvor ekstremt lite midler som faktisk deles ut. Det er et større problem enn at det kommer en stor debatt som kanskje er litt på siden av hva dette egentlig handler om; at det er veldig lite midler til veldig mange gode kunstnere, sier Lindkvist.
[ Portrett med Morten Traavik: Forræderen (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
