---
KUNST
Ahmed Umar
«Glowing Phalanges»
Kunstnernes Hus, Oslo
Til 16. april 2023
---
Det er en virkelig stor opplevelse å komme inn i den høyre overlyssalen i Kunstnernes Hus. Ingen ting kan forberede deg på den overveldende opplevelsen Ahmed Umar plasserer foran dine øyne. Det hjelper ikke om du har lest deg opp og tenkt over hva det vil si at han har laget «99 skulpturelle bønneperler i ulike materialer og formater.» Det at «perlene» i et (metaforisk) islamsk bønnekjede kan anta så ulike former i så mange materialer, er så langt bortenfor de flestes forestillingsevne at du må erfare mangfoldet for å forstå. Og erkjenne, kan jeg tilføye.
Den store mengden er bare én ting. Detaljene som avslører en usedvanlig dyktig håndverker, er en annen. Den historien som ligger bak, er en tredje. Ahmed Umars skulpturelle objekter bygger på et møte mellom kulturer og religioner, mellom tradisjonelle håndverkserfaringer og moderne praksiser, og mellom filosofiske livsforståelser og praktiske erfaringer. Hans personlige historie, familiens rolle i samfunnene han har vokst opp i (Sudan og Mekka i Saudi-Arabia), hans flyktningstatus, hans visuelle stil og homofile identitet – alt sammen bidrar til et prosjekt som er så komplekst og vakkert at superlativene strømmer på.
Alt dette skaper en fortelling som gjør utstillingen i Kunstnernes Hus til noe helt spesielt. Det er ikke rart at kurator i en samtale med undertegnede mente at fortsettelsen av dette prosjektet bør stilles ut i lyshallen på Nasjonalmuseet. Eller i Tate Modern i London, etterfulgt av en turné til Louvre i Paris og andre velrenommerte utstillingsarenaer verden rundt. Så ekstraordinært bra er Ahmed Umars prosjekt.
«Glowing Phalanges» er den tredje utstillingen i dette prosjektet. Tittelen betyr «glødende fingerledd», og det viser til troen på at fingerleddene dine, hvis du har bedt riktig, vil lyse på dommens dag. Dette griper rett inn i konfliktene mellom ulike trosretninger i islam. På den ene side den ekstremt strenge saudiarabiske varianten Wahabisme, som praktiseres i muslimenes hellige by Mekka der Ahmed Umar tilbrakte mesteparten av barndommen, og den langt mer liberale sufismen i Sudan, hvor han kommer fra. Wahabisme anser bønnekjedet for å være kjetteri, og oppfordrer den troende til å bruke leddene i den høyre hånden som telleverk for de daglige bønnene, i henholdt til oppfordringen fra profeten Mohammed.
Ahmed Umars familie er imidlertid kjent for å bruke bønnekjeder med tusen perler. Så da guttens sterkt troende far valgte å flytte så nær helligdommen Kaba i Mekka han kunne, oppsto det en rekke konflikter som guttungen ble utsatt for. Når han senere oppdaget og erkjente at han var homofil, var det ikke lenger mulig å bli i de to landene han hadde vokst opp i. Som flyktning i Norge har han fått en kunstnerisk utdannelse med kunsthåndverk i bunnen. Denne erfaringen kommer til syne i utstillingen, men han har også brukt den kunstneriske plattformen på andre måter. Som da han i 2018, med fotoprosjektet «Å bære det stygge ansiktet», ga utsatte LHBT-aktivister i Sudan et ansikt. Ahmed Umar er den første åpent homofile muslimen fra et land der det er dødsstraff for homofili.
Ahmed Umars utsøkt vakre objekter illustrerer hver perle i islamske bønnekjeder. De kommer i ulike størrelser, og den første utstillingen i prosjektet reflekterte wahabismens doktrine. Utstillingen inneholdt 15 objekter (selv om hånden har 14 ledd) og ble vist hos kunsthåndverkgalleriet Kraft i Bergen i 2019. Den andre utstillingen var i Sandefjord kunstforening i 2021, og inneholdt 33 gjenstander. Utstillingen i Kunstnernes Hus teller 99 objekter, mens den fjerde vil inneholde 1.000 objekter. I praksis innebærer det at han har en usedvanlig stor jobb foran seg. Hvis han skal fullføre prosjektet står 90 prosent av arbeidet igjen. Det vil kreve en enorm innsats, ikke minst fordi han har lagt listen så høyt.
[ «Koryfeene» av Lena Andersson: Konspirasjon à la chatbot (+) ]
De 99 objektene har både en enhetlig fremtoning og er veldig varierte. I den høyre overlyssalen er det blitt plass til 97 objekter laget av så ulike ting som en elefanthale, pauaskjell, bøffelhorn, ozelotskinn, menneske-, løve- og piggrokketenner, rødehavskoraller, og penisbein fra en vaskebjørn – eller eksotiske treslag som wenge, mahogni, ibenholt og palmetre. Men det er også høyst lokale, norske materialer, som en hvaltann, et andehode, en trommehinne fra hval, reinsdyrhorn, drivved fra Akerselva og en kåte fra et bjørketre. Det meste er funnet og kjøpt på Finn og andre nettsteder. Dermed blir utstillingen også en kritikk av forbrukskulturen og den utarmingen av lokale naturressurser og (håndverks-) tradisjoner som turistenes kjøp av suvenirer medfører.
Katalogens to siste numre er montert i det tidligere styrerommet mellom salene, og i taket på den venstre overlyssalen. Det første er et hvalskjelett, det andre er et 150 kvadratmeter stort broderi med abstraherte, arabiske skrifttegn. Det er laget av seks mennesker i en egyptisk landsby som brukte tre måneder på jobben.
[ Anne Marit Jacobsen og Sinikka Langeland med en liten perle av en Hon Fosse-forestilling (+) ]
Midt oppi beundringen for Ahmed Umars håndverks- og idémessige virtuositet, dukker det opp en siste dimensjon som kanskje er den viktigste for kunstneren. Siden de skulpturelle objektene illustrerer perlene i et bønnekjede, minner utstillingen oss om behovet for en spirituell erfaring.
Denne opplevelsen forsterkes av det enkle hovedgrepet, som består i det at hver enkelt skulptur henger på en avstøpning av kunstnerens hånd. Samtlige er forskjellige, og de illustrerer ulike fingergrep som kan tas samtidig som man ber. Dermed får utstillingen en skarpere, religiøs og spirituell dimensjon. Det bør ikke skremme noen, heller ikke sekulære, ikke-troende mennesker. I det minste minner det oss om at uavhengig av hvor stor motgang et menneske møter, er troen på det gode en sterk drivkraft for de fleste. Ahmed Umar har noe å tilby alle som er åpne for å la seg begeistre og forundre.
[ Fra arkivet: Oslo kommune og Edvard Munch, 80 år med begredelig historie ]
