Kultur

«Così fan tutte»: En flatpakket opera

Den Norske Opera og Ballett har pushet nyproduksjonen av Mozarts «Così fan tutte» som en IKEA-opera. Men hvorfor rope om IKEA hvis det ikke skulle brukes til noe?

«Così fan tutte»
Søstrene Dorabella og Fiordiligi er godt sunget av Kari Dahl Nielsen (til venstre) og Frøy Hovland Holtbakk i Operaens nye oppsetning av Mozarts «Così fan tutte».
Publisert Sist oppdatert

Jeg gjorde et ærlig forsøk på å undertrykke bilder i hodet av et morgenmøte i en markedsavdeling der noen fikk en fiks idé. Legger vi godviljen til og ser stort på italiensk grammatikk, er det å skru sammen hyller fra dette varehuset «slik alle gjør», così tutte fan, i alle fall i et visst segment av samfunnet. Kanskje kunne det brukes til å si noe viktig eller gøy.

Men et av flere merkelige antiklimaks i Katrine Wiedemanns nye regi på «Così fan tutte» er at IKEA forsvinner etter første scene. Der står sangerne foran et digert stillbilde av velkjente lagerhyller med gule og blå handleposer over skuldrene, og intrigemaker Don Alfonso sunget av Audun Iversen er lagersjef, helt i starten overdøvet av orkesteret. Så forlater vi møbelvarehuset, inntil eksakt samme scenebilde daler ned helt til slutt. Om ikke annet reflekterer det at svært lite har skjedd på scenen i mellomtiden utover at Iversen har sunget seg varmt og fint opp. På Operaens nettsider snakker regissør og dramaturg utførlig sammen om varehusets rolle i middelklassens partnerbytter. På scenen er IKEA så vilkårlig til stede at det nesten framstår som produktplassering.

En ufrivillig analogi kunne være at dramaet i «Così fan tutte» (1790) ofte har vært ansett som ganske flatpakket. Det er vanskelig å kjøpe intrigen om at de to søstrene Fiordiligi og Dorabella, her godt sunget av Frøy Hovland Holtbakk og Kari Dahl Nielsen, lar seg forføre av hverandres kjærester i forkledning i timevis uten å oppdage det. Arkitekten bak er Don Alfonso, som vil vise at kvinner er mennesker og ikke så trofaste som mennene deres later til å tro. Hedda Høgåsen-Hallesby skriver fint på Operaens nettsider om hvordan dette i operaens 1790 kan handle om overgangen til opplysningstiden og en ny måte å se både mennesker og kjærlighet på, som foranderlige og mindre evige enn gudene som hittil har stått på scenen.

Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre

5 uker - 5 kroner

KJØP

Powered by Labrador CMS