---
4
FILM
«Konvoi»
Regi: Henrik Martin Dahlsbakken
Norge, 2023
---
Henrik Martin Dahlsbakken har tross sin unge alder blitt den mest produktive filmskaperen vi har i Norge, og all øvingen bærer frukter. Han blir en dyktigere regissør for hver film, selv om fyrens største talent fortsatt ser ut til å være hans imponerende evne til å fikse finansiering for prosjektene sine. Den store svakheten til Dahlsbakken har hittil vært manusene han ofte har skrevet selv, men i «Konvoi» er heldigvis den oppgaven overlatt til veteranene Lars Gudmestad («Hodejegerne», «Nordsjøen»), Harald Rosenløw-Eeg («Kongens nei», «Bølgen») og filmklipperen Christian Siebenherz («Gåten Ragnarok», «Den største forbrytelsen»).
Sammen har de jobbet på omtrent hver eneste norske kassasuksess de siste årene, noe som understreker ambisjonsnivået til «Konvoi». Dette er nok en polert krigsfilm som sikter inn den samme godt voksne målgruppen som stormet til kinoene for å se «Kampen om Narvik» og «Krigsseileren». Produksjonsselskapet Fantefilm har blitt en pålitelig leverandør av denne typen kommersiell underholdning, og har angivelig sanket inn et romslig budsjett på rundt 60 millioner riksdaler i håp om at nordmenn gjerne vil se enda et krigseventyr i romjulen. Nesten blitt en juletradisjon dette, nå. «Konvoi» er mer nedstrippet og minimalistisk enn filmene den sikkert vil bli sammenliknet med: en intens overlevelsesthriller som utelukkende utspiller seg på åpent hav. Filmen ser ut til å ta sitt utgangspunkt i Per Hanssons dokumentarroman «Konvoi: Hver tiende mann måtte dø» fra 1967, og er ifølge åpningsteksten «inspirert av virkelige hendelser».
Så dette skjedde: 22. juni 1941 innledet Hitler «Operasjon Barbarossa», en storoffensiv som tok sikte på å bekjempe den russiske hæren i en raskt og nådeløs maktdemonstrasjon. Det gikk omtrent like bra som Napoleons felttog i 1812. Allerede dagen etterpå erklærer Churchill sin fulle støtte til Stalin, og arbeidet startet med å frakte krigsmateriell over til de russiske styrkene. I løpet av krigens gang ble rundt fire millioner tonn med krigsforsyninger sendt sjøveien med skipskonvoier, i det som ble beskrevet som «verdens verste sjøreise». Over hundre av disse skipene ble senket av nazistene, og nærmere 1500 sivile sjøfolk mistet livene sine. Men filmen forteller oss fint lite av forhistorien, og slenger oss isteden rett på dekket til en norsk frakteskip på vei fra Island til Murmansk.
De har lasten full av full av krigsmateriell som skal hjelpe den russiske krigsinnsatsen, og et mannskap bestående av sivile sjømenn som på ingen måte er rustet til kamp. Kapteinen Skar (en godt polstret Anders Baasmo) er en brysk julenisse som er så fokusert på oppdraget at han tar marginalt hensyn til mannskapets sikkerhet. Noe som kan bli et problem etter at konvoien får ordre om å spre seg, mens den britiske militæreskorten trekker seg tilbake av frykt for tyske angrep. Skipet befinner seg plutselig på egen hånd i Nordishavet, og den engstelige førstestyrmannen Mørk (Tobias Santelmann) mener det er mest hensiktsmessig å dra tilbake til Island. Han er ikke den eneste som vil avbryte denne farefulle ferden, og mannskapet murrer over at kapteinen styrer dem rett inn i et selvmordsoppdrag.
Skipet har problemer med motoren, må manøvrere seg unna tyske miner, flere menn mister livet og de får konstante nødmeldinger fra andre skip som er senket av nazistene. Men kaptein Skar er fast bestemt på å fortsette kursen i retning Murmansk, koste hva det koste vil. Prisen kan bli høy.
Det brygger opp til rent mytteri da skipet plutselig blir angrepet av et tysk bombefly. En skikkelig intens krisesituasjon Henrik Martin Dahlsbakken iscenesetter med et klart mål om å få til (sitat) «den beste action-sekvensen vi har sett i norsk film noensinne», og det lykkes han med. La gå at konkurransen kanskje ikke er så stor. Jeg kan for å være ærlig ikke komme på en eneste norsk film som inneholder en minneverdig actionscene. Men uansett, mål oppnådd. Dette er en skikkelig velorkestret sekvens som understreker at Dahlsbakken er en av landets mest teknisk kompetente filmskapere, som dessuten klarer å ta i bruk dataeffekter på en høvelig sømløs måte. Lett å se hvorfor den første teaser-traileren til «Konvoi» utelukkende besto av klipp fra denne sekvensen, siden dette dessuten viser seg å være filmens eneste actionscene.
Deretter blir «Konvoi» mer en psykologisk tvekamp mellom kapteinen og styrmannen. To menn med veldig forskjellige krigserfaringer, bakgrunn og livsfilosofier, som når som helst står i fare for å detonere i en «Mytteriet på Caine»-situasjon. Begge har sine styrker og klare svakheter, og midt mellom den står skipets radiooperatør Ragnhild (Heidi Ruud Ellingsen) med en reell frykt om at de største trusselen mot mannskapets sikkerhet befinner seg om bord. Fremfor å melke den økende paranoiaen og skru opp intensiteten, bygger «Konvoi» isteden seg mest nedover. Det store klimakset kommer rundt midtveis i historien, og Dahlsbakken styrer deretter i stø kurs mot et underveldende antiklimaks – som er helt i tråd med historiske hendelser, men ikke nødvendigvis bærebjelken for et skikkelig spennende drama.
Til gjengjeld blir vi bedre kjent med hovedpersonene, som er virkelig bra spilt av Anders Baasmo og Tobias Santelmann. De er dessuten omgitt av et ensemble med dyktige karakterskuespillere, som blant andre inkluderer Adam Lundgren som den svenske skytteren Johan og Jon Ranes som hans uerfarne, livredde ammunisjonsbærer Sigurd. Dahlsbakken gir dem tilstrekkelig alburom til å utvikle distinkte personligheter, holder tempoet høvelig høyt og fanger opp det økende presset på skipet med et rastløst, håndholdt kamera som gir oss en klar fornemmelse av å være fanget om bord sammen med dem. Så sporadiske struktursvakheter til tross er «Konvoi» en vellaget underholdningsfilm som beviser hva Henrik Martin Dahlsbakken er i stand til å få til med et litt romsligere budsjett og stødigere manusforfattere – og er vel verdt tiden, selv for oss som egentlig føler at det for lengst er laget mer enn nok av nasjonalpatriotiske, norske prestisjefilmer om andre verdenskrig.
«Konvoi» har en rekke førpremierer landet over før filmen får ordinær kinopremiere 25. desember.
