---
5
LÅT
Girl in Red
«Too Much»
---
Marie Ulven, eller Girl In Red, er tilbake med en låt som viser hvorfor hun er en av norsk musikks heteste internasjonale navn for øyeblikket, ikke minst etter at hun var med som support på turneen til Taylor Swift. «Too Munch» er første låt fra albumet «I’m Doing It Again Baby» som kommer 12. april, hennes første på nærmere to år. Den er velprodusert uten å være overprodusert, og sikter seg åpenbart inn mot både de som er fans allerede og det store publikummet som bare har hørt henne flyktig i løpet av Swift-turneen. Den er på den lettere siden av alternativ, et stykke smart pop som med et ettertenksomt og litt småtrist utgangspunkt i introen vokser seg stor, rød og fengende episk med en tekst som både er personlig, gjenkjennelig og fandenivoldsk. En sang om å reise seg, om å akseptere og la seg selv bli akseptert og elsket.
Det er få artister som fansen venter så mye på som Girl In Red akkurat nå, og mange vil nok bli overrasket over den lette inderligheten og den komplekse oppbygningen av en låt som likevel er så lettfengende at den tar fyr. Så mot slutten eksploderer den slik vi har lært musikken hennes å kjenne, den reneste vårflommen som gjør at vi knapt kan vente til det blir april.
Jonas Benyoub
---
5
LÅT
Jonas Benyoub
«Du datt av»
---
At Casablanca er Jonas Benyoubs andre hjemby har smittet over på hans nye singel «Du datt av», på samme måte som den nordafrikanske musikken har satt sine spor på spansk musikk og da spesielt flamenco. Et sted i dette landskapet befinner Ellingsruds store sønn seg når han gir seg i kast med et lydbilde der han ikke holder noe tilbake, litt som Karpes visjon på «Omar Sheriff» som Benyoub ble invitert inn i. «Du datt av» er en enkel, «tørr» og likevel elegant sensuell låt med en elektronisk beat og en rytmikk som minner om «palmas», eller håndklappingen som kjennetegner flamenco, og et element av kraftfulle «rop» under refrenget som bringer tanken lukt til spanske Rosalías store hit «Malamente».
«Du datt av» er Benyoubs «Malamente», og han er ikke snauere enn at han rapper og synger om frykten for å falle når man er på toppen, om å krige mot seg selv og finne ut av livet. Det er en stor og original liten låt med den nordafrikanske musikkskatten som bakteppe, og som i sitt rette element kan bli riktig så stor. Uansett noe av det aller beste han har gjort på egen hånd.
Lucifer Was
---
5
LÅT
Lucifer Was
«Ein fix ferdig mann»
---
Det er jo bare å innrømme en svakhet for legendariske band som har holdt på et halvt århundre, og som til fulle insisterer på å gjøre sin egen greie. Lucifer Was hadde sin opprinnelse på Klemetsrud på Oslos utkant i 1970, men det ble både oppløst og samlet igjen og fungerte som sporadisk jam- og liveband før de begynte å utgi plater. Den første, «Underground and Beyond», kom så sent som i 1997 på Record Heaven, og besto av innspillinger av låtene de spilte på konserter på den tida. Sju album senere kommer nå «Ein fix ferdig mann», den første bandet har sunget på norsk, og innen den psykedeliske hardrocken og progrocken som er beslektet med Jethro Tull, Deep Purple og Black Sabbath for å si det enkelt.
«Ein fix ferdig mann» er en på alle vis beintøff sløyfe av en suggererende låt, hvor gitaren leder og et stort lag musikere med mye orgel, keyboard og fløyter. I et band med stadig vekslende besetning er gitarist Thore Engen primus motor. Han har vært med siden 1972, mens vokalist Jon Ruder kom inn i 1997 og viser her at den norske språkdrakten komplett med fete koringer bidrar til å gjøre «Ein fix ferdig mann» til ein fix ferdig drøm for fans av gammalprog. For øvrig tittellåt til et kommende album.
Tyr
---
5
LÅT
Tyr
«Bundet til en by»
---
Tyr har utgitt mange sterke låter etter at han gikk fra å være Wonder The Boy og rappe på engelsk i Trondheim, til han fikk stoppet den negative rutsjebanen og reiste seg under Tyr-navnet han nå bruker. Tyr Markus Røe har med «Bundet til en by» gitt ut en av årets sterkeste tekster allerede, i en låt som ikke legger noe mellom når det gjelder å beskrive en nedtur, en stagnasjon og en destruksjon av både kropp og sinn. Linjer som «en jente hver helg, ny pille hver kveld/hvis alt går til helvete er allting på stell» sender oss inn i en lurvete tilværelse av dop, desperasjon og ensomhet, og minner fra da de lagde musikk i Trondheim til alt sprakk.
«Utbrent som spliffen min på siste trekk» rappesynger han så sårt at det sprekker det også, men på en måte som bare Tyr kan gjøre til stor tekstkunst. Det hele over en enkel og myldrende produksjon med noen rustne strenger fra hans faste team Jimi Somewhere og Milo Orchis. «Bundet til en by» er den siste, og hittil beste, singelen fra det kommende albumet «Bedøvelse gjør mester».
Sekretariatet
---
4
LÅT
Sekretariatet
«Tenke i lyset»
---
Trioen Sekretariatet er ikke helt lett å bli klok på. Med utgangspunkt i bandet Acres Wild har de gitt ut et lite knippe låter som man ikke helt vet hvor alvorlig man skal ta, smånaive og lett ironiske pek som «Popanlegget til pappa» og «Cola La La». Den nye låten «Tenke i lyset» er tilsynelatende skrellet for ironi, snarere er dette en mørk, gitardrevet popballade som låner refrenglinjer fra deLillos’ Lars Beckstrøms fine 1997-sang «I lyset fra deg» og spinner videre på den på, ja, seriøst vis.
Vokalist Magnus Askjer Lefsaker løfter dette refrenget med og skaper lette og inderlige harmonier over Nicolay Tallberg Wiigs lette, slepende gitar og Henning Askjer Lefsakers synther. Det er en udiskutabel hommage til Beckstrøms låt og låtskriverkunst, produsert av vokalisten på en måte som føyer den inn i det alternative poplandskapet med spor fra 90-tallets store britiske fellesnevnere i sjangeren.
Døssi
---
4
Låt
Døssi
«Drøm»
---
Innen litteraturen er «coming of age»-historier et begrep. Nå har Døssi, eller Ingrid Døssland, begått en sang hvor hun synger om oppvekst og røtter, fra å klatre opp i et tre i hagen som liten, til å komme til topps i «ein stor og nådeløs drøm» som hun synger. Hun har en stemme som både kan være tander og sterk, med stort spenn og uttrykk, og den kler perfekt et uttrykk som er visesang og harmonisk pop i skjønn forening. Siden debutalbumet i 2021 har hun åpenbart funnet ut at det å synge på norsk kan gjøre uttrykket sterkere. Her stiger historiefortelleren klart fram på en vestlandsdialekt som gir nok en dimensjon til helheten.
Døssland har base i Bergen, men når hun synger om barndommen på «Drøm» hører man også røttene fra Kvinnherad og Sunde, der hun sikkert kunne leke i en hage. «Drøm» er en liten drøm av en sang, og Trygve Tronstad som produserte debuten er med her også som gitarist, medtekstforfatter og pianist, mens Gudmund Guren spiller trommer og Vemund Styves mellotron gir låten et ytterligere drømmende drag på den blå siden av skalaen.
---
4
LÅT
Yngvil og Daniel Kvammen
«På repeat»
---
Låten «Ingenmannsland» gjorde Yngvil (Yngvil Maria Dybvik Granly) til et lovende navn i fjor høst. I år kommer albumdebuten, og første framstøtet i den retningen er «På repeat», skrevet og framført sammen med Daniel Kvammen. Dette er en poplåt som framhever Yngvilds nydelige og litt særegne slepne stemme med et refreng som vil være like smittende som en god låt du stadig hører på radioen. Som Yngvil selv synger om det være seg en plutselig forelskelse eller en sang: «der var du/du var en av dem/et tydelig refreng/på yndlingslåta mi/som spilles på repeat».
Yngvils sanger kan best beskrives som visepop med vekt på pop, med fine melodilinjer, sikre anslag og en naturlighet som er lett å falle for. Kvammen synger noen vers på sin dialekt og sammen skaper de både harmonier og lette kontraster. Akkurat denne sangen kunne hatt litt mer kanter, men overbeviser absolutt om at Yngvil blir en artist å regne med i den mer, skal vi si voksne delen av visepopen dette året, der hvor Kvammen allerede har et solid fotfeste. Han har forresten produsert både «På repeat» og albumet som kommer i samarbeid med Preben Sælid Andersen, som spiller alle instrumentene så nær som trommene (Thomas Gallatin) på låten.
